Saken er sampublisert med Energi og Klima.
Valget av Agnès Pannier-Runacher som Frankrikes minister for energi, klima og natur, tolkes som et tydelig signal: Den nye franske regjeringen vil intensivere arbeidet med å sikre at kjernekraften (atomkraft) i enda større grad kan få nytte av EUs støtteordninger for såkalt utslippsfrie teknologier.
Spansk lunkenhet til kjernekraft
I den nye EU-kommisjonen vil den franske ministeren møte Teresa Ribera, som er ny visepresident med ansvar for blant annet energiomstilling. Ribera, som tidligere var spansk energi- og klimaminister, er ikke kjent som noen varm tilhenger av kjernekraft. Det er spådd at det kan bli et av de punktene der blant annet de konservative i Europaparlamentet vil grille henne om, når høringene starter om få uker.
Det samme kan den danske energikommissær Dan Jørgensen vente seg. Han er heller ingen stor tilhenger av kjernekraft. I hans portefølje ligger EUs arbeid med å utvikle teknologien for små, modulære reaktorer i Europa. I et intervju med DR fremstiller han seg som en slags kompromissets mann. Danmark har ikke ønsket kjernekraft på egen jord, men har ikke motsatt seg at andre har det.
I intervjuet understreker han at energimiksen er hvert lands ansvar.
EU-splittelse om kjernekraft-støtte
Skapte kjernekraftalliansen
Pannier-Runacher har i en kort tid vært borte fra den energipolitiske arenaen i Europa. Hun har hatt jobbens om minister for matsikkerhet fra februar til hun nå «kom hjem» til energi og klima-feltet. Utnevnelsen av henne ble tatt vel imot av kjernekraftindustriens lobbyorganisasjon Nuclear Europa. Lederen, Yves Desbazeille, skrev på X at dette var godt nytt for atomkraften.
Det var hun som tidligere blant annet snekret sammen kjernekraftalliansen i EU. Den teller nå 12 av unionens 27 medlemsland.
Pannier-Runacher tittel er Minister for økologisk skifte (Ministère de la Transition écologique). Hennes departement har ansvaret for bærekraftig utvikling, klima, energiomstilling og biomangfold. Hun har tidligere vært juniorminister med deler av denne porteføljen, men nå sitter hun på toppen.
I Brussel er hun kjent som en meget effektiv minister, ikke minst under det franske EU-formannskapet i første halvår 2022.
I sin første tale etter utnevnelsen slo hun fast at kjernekraft er «en ressurs for Europas suverenitet og klima,» skriver Euractive.
Frankrike har planer om seks nye atomreaktorer. Hun må forhandle med EU-kommisjonen om en modell for statsstøtte til disse som ikke er i strid med EU-reglene.
Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også
Bedre vilkår
Hun ledet også Frankrikes suksessfulle korstog for å sikre at atomkraften fikk en rolle både i loven om nullutslipps industri (NZIA) og i reformen av strømmarkedet i EU. I den siste saken ble subsidiedøren åpnet på gløtt for kjernekraft. Frankrike får lov til å bruke statsstøtte for å oppgradere kjernekraftverk.
Men det gjenstår at kjernekraften kan få tilgang til de samme ordninger som andre lavkarbon-teknologier.
Dette gjelder alt fra låneordninger i Den europeiske investeringsbanken, Innovasjonsfondet i EU, endre statsstøtteregler og til at kjernekraftprosjekter kan omfatter viktige prosjekter av felles europeisk interesse (IPCEI).
Meget omstridt
Alt dette er meget omstridt i EU, fordi en rekke land ikke ønsker at EUs ordninger skal omfatte kjernekraft. Tyskland, som nylig har avviklet all atomkraft, er blant de mest skeptiske.
I mars i år ble det for første gang arrangert et kjernekrafttoppmøte i Brussel. Omkring 30 land vedtok. I vedtaket la de vekt på at det må bli lettere å investere i kjernekraft i fattige land.
Ingen nye tidsfrister fra EU om omstridte lover
