Det tok under fire måneder å heve fregatten etter havariet i november i fjor. I en fersk granskningsrapport på oppdrag for departementet, konkluderer konsulentselskapet PwC med at dette var en relativt rask aksjon med tanke på kompleksiteten og rammebetingelsene.
– Men det er samtidig vår vurdering at de samlede kostnadene ble høye blant annet fordi man mobiliserte for store ressurser tidlig. Planleggingen og hevingen av fregatten tok cirka tre og en halv måned, og sluttsummen endte på i overkant av 765 millioner kroner, heter det i rapporten.
Rapporten konkluderer også med at det er en sannsynlighetsovervekt for at det var brudd på arbeidsmiljøloven i forbindelse med arbeid på fregatten etter ankomst til marinebasen på Haakonsvern.
Tok ikke tilstrekkelig værforbehold
Til å gjennomføre hevingen hyret Forsvaret inn det kostbare hevefartøyet Gulliver, men det skulle vise seg at været uansett hindret at det kunne brukes umiddelbart.
– Det er PwCs vurdering at utfordringer knyttet til været ikke ble tilstrekkelig tatt høyde for i planprosessen. Denne kunnskapen, og vurderinger av sannsynlighet for når det nødvendige værvinduet ville inntreffe, burde påvirket når man så for seg å gjennomføre løftet, heter det i rapporten.
– Man kunne i større grad unngått å ha et dyrt fartøy slik som Gulliver liggende stand by i flere måneder i påvente av at løftet kunne starte.
Krevende
Konsulentselskapets oppfatning er at besetningen om bord på KNM Helge Ingstad gjorde en stor innsats etter kollisjonen med tankskipet TS sola 8.
– Den initielle havaribekjempelsen var krevende; både som følge av omfanget på skadene og fordi situasjonen utfordret normale prosedyrer for håndtering av hendelser, heter det i rapporten.
Videre slås det fast at det var et teknisk handlingsrom for å redde fregatten «via redundante løsninger for ror og fremdrift før fregatten grunnstøtte», men det er uvisst hvorvidt dette var operativt mulig.
