Fregatthavari, ingeniørlønn og Tesla: Her er de mest leste sakene på TU.no i 2019

Godt nytt år! TU.no har bak seg et rekordår. Selv om vi har vært på nett i mange år, er vi likevel relativt ferske som en virkelig allmenn og løpende nyhetstjeneste, med høy publiseringstakt hver eneste dag. Vi rustet opp redaksjonen i siste del av 2018, og det har ledet til at vi aldri før har publisert så mange artikler som i 2019: Godt over 4.000 saker har du kunnet lese, lytte til eller se på her på TU.no – i tillegg til hele arkivet, naturligvis.

Besøket har også aldri vært større enn i 2019; særlig i høst har vi slått trafikkrekordene flere ganger. Vi har gått fra drøyt 20 millioner til godt over 26 millioner besøk på ett år; antallet brukere ligger 30 prosent høyere i år enn i fjor – med særlig vekst i høst.

Kraftig vekst i antall abonnenter

Viktigere er det at abonnentene våre både er nesten dobbelt så mange som for ett år siden, og at de bruker mer tid på innholdet vårt hver uke. Å gjøre brukerne fornøyd via kunnskapsrik og relevant journalistikk om viktige tema for norsk næringsliv og samfunnsliv, står helt sentralt for TU. Det er grunnlaget for at brukerne vil abonnere på innholdet vårt. Ressursene vi bruker i redaksjonen, må i størst mulig grad brukes på journalistikk som våre lesere er interessert i. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Mens vi ved starten av 2018 vanligvis publiserte et par saker daglig for abonnentene, ligger vi nå stort sett hver uke på nærmere 50 artikler og annet innhold som er rettet mot abonnentene. Dette antallet kommer vi til å øke i 2020. Likevel øker altså også den generelle trafikken, noe som er viktig for å kunne tilby gode kommersielle produkter.

Til syvende og sist er det brukerne vi lever av, og deres forventninger vi skal oppfylle. Et blikk på listene over hva som ble mest lest i 2019, gir oss i alle fall en pekepinn på hva både folk som leser TU gratis og abonnentene er interessert i.

Viktig journalistikk

I tillegg til listene under, har vi publisert en rekke viktige artikler som ikke nødvendigvis har et stort, allment publikum. Jeg vil trekke fram tre ulike saker som alle har noe spesielt ved seg, på ulike måter.

• Atomavfallet ble lastet ned i en brønn på Kjeller i 1961. Nå er det Norges største atomproblem. Det ble innledningen på en serie artikler om forholdene rundt lagringen av norsk atomavfall – et problem som kan koste 20 milliarder kroner å rydde opp i, og der regjeringen hemmeligholder rådene de har fått om lagring.
• Nordsjøen er det nye Silicon Valley for havvind. Ett land glimrer med sitt fravær. Få måneder før interessen for havvind formerlig eksploderte i Norge, dokumenterte vi status i planene for havvind blant de såkalte nordsjølandene, som grenser til Nordsjøen og Østersjøen. Deretter har vi fulgt tett opp i månedene etterpå.
• Nærmer seg løsning for betong med aluminium-armering. Kan redusere CO2-utslippene med 80 prosent. Av alle saker vi har hatt i år om spennende, nye teknologiske løsninger, er dette nok den jeg selv har funnet mest spennende. Hvis denne teknologien lykkes, er det et enorm steg framover for byggbransjen, og det åpner kanskje også store muligheter for norsk aluminiumsindustri. 

Mange andre gode saker kunne også vært nevnt, og flere av dem er listet under.

Mest lest blant abonnentene på TU Ekstra

TU og vår søsteravis Digi har nå knapt 10.000 betalende digitale abonnenter som i all hovedsak har tilgang til begge publikasjoner. Om kort tid kommer også Karriere360, som vil utfylle både TU og Digi hva gjelder saker knyttet til arbeidsliv, karriere, ledelse og utdanning.

Ser vi på hva abonnentene våre leste i 2019, får vi denne oversikten:

1. Fregatten framme ved  Haakonsvern
2. Hva bør du tjene? Sjekk ingeniørlønna med TUs lønnskalkulator
3. Denne boksen åpner for lading på trefase
4. Her er seks nye elbiler som følger Tesla-oppskriften
5. Disse solcellene kan revolusjonere solenergibransjen
6. Analyse: Elbilproduksjon for effektiv til at Tyskland har klart å lage egen Tesla
7. REC tar i bruk ny teknologi i solceller. Slår alle rekorder i effekt
8. Eksplosiv vekst i fornybar energi kan gjøre Thunbergs dystopi til skamme 
   
9. Statkraft: Solenergi blir største kraftkilde allerede i 2035
10. – Hydrogen som drivstoff bør være dødt etter Uno-X-eksplosjonen
11. Inneklima: – Vi må tåle høyere CO2-verdier inne
12. Wankelmotoren gjør comeback – som miljøalibi
13. Nærmer seg løsning for betong med aluminium-armering. Kan redusere CO2-utslippene med 80 prosent
    
14. Lars Hanses varmepumpe skal være «minst» 35 prosent mer effektiv enn nærmeste konkurrent. Har fått avtale med Panasonic
    
15. – Når folk installerer solceller og batterier hjemme, glemmer de ofte én ting: brannsikkerhet
    

Disse artiklene hadde lengst lesetid blant abonnentene

En ting er at mange leser en artikkel. Men i noen tilfeller har ikke nødvendigvis saken et så stort nedslagsfelt, kanskje fordi den fenger bare noen spesielt interesserte. Da er det viktig for oss at de som faktisk leser artikkelen, bruker tid på den. Saker med lang lesetid er i seg selv en suksesshistorie.

TU.no er heldige som har engasjerte lesere – besøkende bruker relativt lang tid på nettsidene våre. En typisk abonnent leser gjerne artikler eller ser annet innhold i ti minutter hver uke. Av sakene vi publiserte i 2019, har 650 i snitt engasjert abonnentene i minst 2 minutter. I en flyktig nettverden er det svært gode tall. 

Dette er sakene som TU Ekstra-abonnentene brukte mest tid på i 2019:

1. Test: Vi fikk så vidt over halvparten av oppgitt ladehastighet på nye Nissan Leaf
2. Selvkjørende biler er ennå en drøm: Fortsatt bare på nivå 2 av 5
3. Vi tester Tesla Model 3 som familiebil
4. Slik jobber Teslas ingeniører med Model 3
5. Ansvaret for Helge Ingstad-kollisjonen skal fordeles neste høst
6. Nå er elbilene gode nok. Infrastrukturen er det store problemet
7. Slik fungerer Tesla Model 3 med campingvogn
8. Slik var det å leve med hydrogenbil
9. Vil knuse maritime energimyter: – Nei, det finnes ingen batteri-revolusjon
10. 30 år, 110 mil og en 27 kilometer lang tunnel. Verdensrekorder må til for å gjøre E39 ferjefri
11. Hva er egentlig en selvladende hybridbil?
12. Norge har hatt historisk flaks: Vi fant olje, og oljeprisene ble høye
13. Nordsjøen er det nye Silicon Valley for havvind. Ett land glimrer med sitt fravær
    
14. Fresco Motors løfter på sløret: 
    Slik skal superbilen fra Trøndelag bli  
    
15. Duell mellom elektriske SUVer: Audi E-Tron mot Jaguar I-Pace

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Tok prosjektledelse på masternivå – fikk drømmejobben. Nå er det din tur!

Mest lest blant alle lesere

1. Fregatten framme ved  Haakonsvern
2. Maskinisten merker at han har fått slagside i ølglasset - da skjønner han at noe er galt
3. Hva bør du tjene? Sjekk ingeniørlønna med TUs lønnskalkulator
4. Ford utfordrer Tesla: Vil ha reprise på pickup-duell
5. – De gjorde et fullt fungerende helikopter om til ei dødsfelle
6. I dag får Heimevernet sine første nye feltvogner – men ikke uten kontroverser
7. Dette er de viktigste forskjellene mellom Boeing 737-ene som flyr og de som står på bakken
8. Turisthytte må fjerne vindmølle: – Nå må vi bruke mer dieselaggregat
9. Har kjørt Teslaen én million kilometer
10. Teslas dørhåndtak får skylden for dødsfall
11. Dette er skipet Kongsberg tilbyr for å fylle hullet etter Helge Ingstad
12. Så billig er nye Tesla Model 3 sammenlignet med konkurrentene
13. Egentlig skulle de lage vannpumpe. Nå kan de revolusjonere elmotoren i stedet
14. Sinte fossilbilister blokkerer Teslas ladestasjoner
15. Flyttet sluket én meter – ble saksøkt av naboen

2020: Kombinere det faglige og det allmenne

Oppgaven til oss i redaksjonen i 2020, blir å klare å bygge videre og fortsette med å levere journalistikk som stadig flere abonnenter ønsker å betale for. Samtidig skal vi nå bredt ut med annet innhold, som det allmenne nyhetsmediet vi faktisk er – med nesten 100 forskjellige artikler hver uke produserer vi mer enn for eksempel mange lokalaviser. 

Det flotte med journalistikk på nett er at vi får umiddelbar respons. Vi vet om innholdet engasjerer leserne våre eller ei. Heldigvis er det også slik at det normalt er en god sammenheng mellom det vi i redaksjonen gjerne vil definere som viktig journalistikk, og det som blir godt lest. Vi skal ha plass til smilet på TU.no. I all hovedsak skal vi likevel prioritere de viktige teknologiske nyhetene og gi brukerne mer av det store bildet: Hva betyr denne utviklingen? Her kan vi bli enda flinkere.