Den spanske statlige verftsgruppen Navantia har sendt en regning på over en halv milliard kroner til norske myndigheter på grunn av ekstraarbeider med den første fregatten.
Smilene fra festen 2. juni da KNM Fridtjof Nansen seilte inn Oslofjorde n, er stivnet.
Forsvaret mener regningen ikke er korrekt, de har bare bedt om at fregattarbeidet skal tilfredsstille spesifiserte krav.
Norsk Industri - som organiserer norske skipsbyggere - synes situasjonen er lei.
Hva var det vi sa?
- Vi synes situasjonen er sterkt beklagelig, men er ikke overrasket, sier maritim bransjesjef Egil Holland i Norsk Industri.
Norsk industri vil ikke hovere i denne stuasjonen, men kan ikke dy seg for å sende ut noen klare signaler. Norsk Industri - den gang TBL - engasjerte seg kraftig for å få fregattkontrakten til Norge og norske verft.
- Uansett hvor mye vi har ventet at dette skulle skje, og gjennom lang tid sett signaler som har bygget seg opp til dagens bekreftelse, så er dette først og fremst en trasig affære for Forsvaret, sier Egil Holland.
Hjelper med kunnskap
Norsk Industri - som kjenner problemområdet både fra oppdragsgivers og produksjonssiden - hjelper Forsvaret med å finne ut av problemet.
- Vi har bistått Forsvaret i arbeidet med å finne holdbare løsninger. Når det nå har toppet seg med et krisemøte i Spania er det trolig bare et ledd i noe vi ennå ikke har sett slutten på, sier Holland.
Sprikende utsagn
I en pressemelding fra Norsk I ndustri, settes det spørsmålstegn til noen av utsagnene i nyhetene på NRK fredag morgen.
Norsk Industri skriver i sin pressemelding:
"Det er likevel grunn til å peke på noen besynderligheter i utsagnene som kom i løpet av fredag morgen, både fra verftet og Forsvaret.
Når det spanske verftets informasjonsdirektør vil kaste det norske Sjøforsvarets inspektører ut fra verftet, antyder han en praksis som i beste fall er uvanlig ved skipsbygging. I den maritime verden er det høyst normalt at rederiet som har kontrahert skipet følger verftet detaljert under hele byggeprosessen.
Det har også det norske Sjøforsvaret gjort under byggingen i Spania, og slik sett ikke gjort noe unormalt. Hvorvidt Sjøforsvarets oppfølging har vært av samme art som når en kommersiell reder får et skip bygget, er imidlertid ikke kjent.
Lite troverdig om maling
På den annen side virker det også litt påfallende når Forsvarets logistikkorganisasjon viser til malingsarbeidene som eksempel på kvalitetssvikt i flere millionersklassen. For det første er dette en marginal arbeidsoperasjon i forhold til fregattoppdraget som helhet. Dernest dreier maling av fartøyene seg om nøye spesifiserte prosedyrer, normalt med redskap og ingredienser som også skal være kvalitetssikret før arbeidene gjennomføres. At et antatt anstendig verft skulle slurve på dette området, er vanskelig å forestille seg ut fra norske forhold.
Dobbelt kulturkrasj
Det kan etter hvert vise seg at hele fregattkrangelen er et utslag av noe som kan ligne en kulturkonflikt: Navantia har tidligere kun bygget fregatter for den spanske marine, der praksis har vært å levere skip sånn noenlunde ferdig fra verftet, for at marinen for egen regning måtte fullføre arbeidene slik de ønsket båtene.
Kontroversen som nå er oppstått kan også ha trekk av noe som av og til skjer i den kommersielle verden: Et verft som påtar seg å bygge en liten serie skip oppdager i løpet av prosessen at de har påtatt seg et tapsprosjekt og forsøker å komme seg ut av det hele ved å avlyse kontrakten før hele oppdraget er fullført. På den måten reduseres tapet, og kan til og med også gi en mindre gevinst."
