Forskere ved amerikanske Virginia Tech har kommet frem til en enzymcocktail som kan kan konvertere stivelse til hydrogen og karbondioksid.
Hydrogenet kan så brukes i en brenselcelle for å drive en elektrisk bil.
God hydrogenøkonomi
Teamet bak funnet sier teknologien er løsningen på tre av barrierene som står mellom oss og en god hydrogenøkonomi: sikker og billig produksjon, lagring og transport av hydrogen.
Stivelsen som brukes kommer fra biomasse - trær og planter - og slipper dermed ut den samme mengden CO 2 som ble tatt ut for å produsere stivelsen i utgangspunktet.
Prosessen er altså karbonnøytral, og kan dermed bli viktig når verden skal møte de stadig større kravene om lavere CO 2-utslipp.
Kaninenzymer
– De fleste bilprodusentene legger en del penger i å utvikle hydrogenbiler. En enkel, billig strategi som denne vil bli viktig hvis hydrogenenergi skal bli allment brukt, sier Kylie Vincent ved universitetet i Oxford, England.
Metoden benytter en miks av 13 ulike enzymer som vanligvis finnes enkeltvis i planter, kaniner, bakterier og gjærsopp, men aldri sammen. Når enzymene tilsettes i stivelse og vann, bruker de energien fra stivelsen til å omdanne både stivelse og vann til CO 2 og hydrogen.
– Teknikken vår kan produsere hydrogen for så lite som 12 kroner per kilo. Dette er nok drivstoff til at en bil kan kjøre 120 kilometer, sier forsker Percival Zhang ved Virginia Tech til Newscientist.
Dyre kjemikalier
Han innrømmer at enzymene som brukes kommer fra en kjemikalieprodusent, og er således relativt dyre - foreløpig.
Zhang tror han kan produsere billigere enzymer som også kan fungere ved høyere temperaturer. Dagens teknikk klarer kun omdannelsesprosessen ved 30°C.
– Jeg tror jeg kan klare å produsere enzymer som fungerer godt også opp mot 100°C. Dette er essensielt om vi skal få cocktailen til å fungerer i biler, sier Zhang.
Drivstoff i butikken
Forskerteamets mål er at du en dag skal kunne kjøpe stivelse i butikken, helle det i tanken og kjøre.
– En av utfordringene ved å ta i bruk hydrogen er å finne en måte å lagre det på. I tillegg tror folket hydrogen er brannfarlig. Denne måten å lagre hydrogen på er ikke farligere enn bensinen vi bruker nå, sier Zhang.
Sukkerbil
Tidsplanen er ambisiøs. Innen tre til fem år skal teknologien benyttes i mobiltelefoner og laptopbatterier, og noen år etter det igjen skal den være klar for bilmarkedet.
– Hvis alt går bra, kommer vi til å se den første ordentlige sukkerbilen på veien innen åtte til ti år, spår Zhang.
