Ofte var det rene tilfeldigheter som førte til at nye og forbedrede løsninger på kjente problemer dukket opp. Fagfolk som hadde kunnskap og ideer og som fikk lov til å forske på et fritt grunnlag, så mulighetene og dannet nye og viktige bedrifter for Norge.
Når vi leser partienes programmer og partirepresentantenes uttalelser, så ser den frie forskningen ut til å være glemt. Forskningen på våre universiteter og høgskoler kan vente en dyster fireårsperiode. Ingen av de intervjuede partirepresentantene nevner at Norge som nasjon må nå målet om å komme på gjennomsnittlig OECD-nivå på forskningen i løpet av den kommende fireårsperioden.
Dette til tross for Stortingets vedtak om Stortingsmelding 37, 1999 –2000. Alt de snakker om, er at bedriftene må avsette mer til forskning, og for å få til det, vil partiene bruke forskjellige virkemidler enten det er økt innvandring eller skattemessige avsetninger.
Men politikerne ser ut til å glemme helt at gamle industribedrifter sjelden kommer til å kaste seg inn i nye eventyr, dersom produktene av forskningsresultatene ikke ligger innenfor det som kan kalles bedriftenes kjerneområde. Derfor vil industriforskning i stor grad rettes mot videreutvikling innenfor allerede eksisterende produktområder, som selvfølgelig kan gjøre bedriftene mer konkurransedyktige, men som ikke vil danne basis for fremtidige nye industrier og arbeidsplasser.
Det eneste jeg kan observere er at en rekke av politikerne går mot tiltak de allerede har stemt for i Stortinget. Hvorfor i all verden har vi el-avgift når ingen ønsker den? Hvordan kan Høyre si at de prioriterer samferdsel når de i sitt alternative budsjett reduserer tilskuddet til NSB med 430 millioner kroner? Hvorfor må Fremskrittspartiet bruke lang tid på å overføre arbeidskraft fra offentlig til privat sektor? Og SV, de kan jo ikke gå i mot bruk av naturgass i Norge, samtidig som de ikke tillater en eneste kraftutbygging. Alt kan ikke løses med bioenergi som riktignok ikke belaster CO2-regnskapet, men som kan ha andre bivirkninger som dioksinutslipp.
Det er med sorg at vi ser på den pågående valgkampen. Vi står foran det første stortingsvalget i et nytt årtusen. Ingen av partiene eller partilederne er i stand til å løfte blikket for å danne seg en visjon om hva Norge skal være i fremtiden. Jeg ville jo tro at det ville være interessant for folk å vite hvilken retning man ønsker at Norge skal bevege seg i. Det er det første valget i det første året i et nytt årtusen og vi står på terskelen til et annet samfunn, kunnskapssamfunnet. Hva skal våre barn og barnebarn leve av? Å være rentenister på et usikkert oljefond kan umulig være noe mål.
Basis for kunnskapssamfunnet må være en styrking av den fri forskningen ved våre universiteter og høgskoler. Husk det.
