Det er et år siden nå. Siden det var sol, sommer og yrende båtliv. Og vi i TU tro til med beskrivelsen av hvor mye fossilstoff som går med til å drive en middels stor fritidsbåt. Bakgrunnen var Miljødirektoratets beregninger som viste at den norske flåten av fritidsbåter bidro med større utslipp enn den norske fiskeflåten og landets ferger.
Det hele endte med ordet «båtskam» og diskusjoner om hvor konstruktivt akkurat det innspillet var. Hovedpoenget kom likevel frem. Å ferdes på sjøen forbruker energi. Du ender fort opp med å forbruke mellom fem og tjue ganger mer enn om du tilbakelegger samme distanse på landeveien.
Årsaken er åpenbar. Det regelrett «suger» å kjøre båt. Vann skal fortrenges. Og forbruket øker gjerne kvadratisk med farten. Poenget vårt i fjor var likevel ikke annet enn å påpeke det. At det koster å kjøre fritidsbåt. I utslipp så vel som i valuta.
Når det er sagt var ikke poenget å fordømme de som ferdes på sjøen. De fleste båteiere vet har kjent hvordan det røsker i kontoen når de tanker på marinaen. Dessverre er alternativene til fossile drivstoff få til sjøs. Likevel har det skjedd en god del siden i fjor. Etter å ha tilbakelagt en høst, vinter og vår har det dukket opp flere spennende konsepter og produkter for de som ønsker å ferdes elektrisk på fjorden.
Ved Aker brygge og Oksenøya Marina kan du leie båter som er ombygd til eldrift. Selskapet Kruser satser på elektrisk båtpool og planlegger flere lokasjoner langs sommerkysten. I sommer er tilbudet begrenset til indre Oslofjord og fire farkoster. Men satsingen er altså igang.
Svenske Martin Bjurmalm har flyttet til Norge med sitt selvgående elektriske konsept, Freepower Solar Boat. Båten kan sige av gårde i akkurat den farten som gjør at du ikke bruker mer strøm en solcellene til en hver tid produserer. En slags perpetuum mobile. Så lenge solen skinner...
Selv om de så langt har fokusert mest på næringslivets båtbehov, må vi også nevne, Evoy, som lager elbåter som (i et begrenset tidsrom) kan oppnå hastigheter på 50 knop. Nylig ble det også kjent at selkapet utvikler en elektrisk utenbordsmotor på 150 hk, basert på "skallet" av en Evinrude-motor.
På den andre siden av Kjølen har to spennende konsepter vokst frem siden i fjor. Det mest imponerende konstruksjonen er Candela, en 25 fots fritidsbåt med elektrisk utenbordsmotor. Candela har datastyrte vinger forut og en stor vinge på motorstammen. Båten flyr over vannet i 25 knop og bruker kun en brøkdel av energien til en ordinær planende båt.
Så har vi X-shore, som baserer seg på et mer normalt skrog. Dog med et stort step, som skal gjøre skroget mer effektivt. Et 120 kWh batteri sørger for en rekkevidde på 30-35 nautiske mil. i respektabel marsjfart.
Joda, våre hjemlige trakter har mye å by på hva angår elektrifisering av båtparken. Og eksemplene over er bare noen av nyvinningene. Før batteriene dobler ytelsen per vektenhet, blir de likevel neppe et volumtilbud til båtglade nordmenn som ønsker seg eldrift på fritidsbåten. Ikke i år. Og trolig ikke til neste år heller. Men ting er utvilsomt på gang for fremtidige løsninger.
Interessante ting skjer også i den andre enden av skalaen. Ironisk nok har nyåret tatt livet av verdens første produsent av utenbordsmotorer, Evinrude. Ole Evenrude var som kjent utvandret nordmann og er kreditert som en av oppfinnerne av utenbordsmotoren. I mai i år ble det kjent at Evinrude opphører som merke. Det er game over. Skylden for Evinrude-stoppen ble lagt på koronaviruset. Nedleggelsen av en av verdens mest populære utenbordsmotorer er like fullt et signal om at verden endrer seg, og at Evoy må finne seg en ny partner.
Det er bare å slå fast at det ikke vil ta mange år før også elbåtene vil gjøre sitt inntog i fritidsbåtmarkedet. Sannsynligvis vil også det neste tiåret til sjøs likevel preges av fossilmotoren.
Evinrude eller ei.
Kaffe og aluminium kan gjøre skip selvforsynt med hydrogen
