Nederlandske Nutreco Holdings oppkjøp av Hydro Seafood AS i fjor, er den største enkeltstående endringen i eierstrukturen i næringen så langt. Hydro Seafood var det største oppdrettsselskapet i verden. Mange mente at myndighetene burde stoppet salget og forhindre at kontrollen over viktige norske naturressurser ble flyttet over på utenlandske hender.
Hvordan reguleres salg av konsesjoner til oppdrett av laks og ørret? Hva slags styringsmuligheter har myndighetene?
Flere muligheter
En rettighet til å drive oppdrett av for eksempel laks og ørret kan overføres på flere måter:
1. Selve tillatelsen overføres.
2. Selskapet som innehar tillatelsen får nye eiere.
3. Eiermessige endringer i et bakenforliggende selskap, morselskap, til et selskap som innehar en tillatelse til å drive oppdrett av laks og ørret.
Den sentrale bestemmelsen vedrørende overføring av en tillatelse er oppdrettsloven § 4. Myndighetene regulerer likevel på ulike måter de forskjellige formene en tillatelse kan overføres på.
Overføring av tillatelse
I oppdrettsloven § 4 fremgår det at en tillatelse til oppdrett av fisk eller skalldyr gis til “bestemte personer, selskaper,…”. Ny tillatelse må innhentes dersom det skjer endringer i hvilken juridisk person som skal stå som innehaver av tillatelsen.
Forskrift av 16. februar 2001 om kontroll med eiermessige endringer i selskap mv. som innehar tillatelse til oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjø – eierkontrollforskriften – § 3 regulerer overføring av konsesjoner. Fiskerimyndighetene vurderer hovedsakelig oppdrettsfaglig kompetanse hos søkeren. I praksis er det en “automatikk” i overføringen. Hvor mye penger som er inne i bildet i forbindelse med overføringen, legger myndighetene seg ikke opp i.
Eiermessige endringer
Utgangspunktet er at erverv av næringsvirksomhet reguleres etter ervervsloven. Denne loven gjelder imidlertid ikke erverv som reguleres etter fiskeoppdrettsloven, jfr. ervervsloven § 2.
Ved at aksjene i et selskap som innehar tillatelse til oppdrett av laks og ørret skifter eier, skjer det ingen endring i hvilket selskap som står som innehaver av tillatelsen jfr. § 4 tredje ledd. Det er således som en hovedregel ikke nødvendig med en ny tillatelse etter oppdrettsloven.
Meldeplikt
I henhold til ovennevnte eierkontrollforskrift § 4 skal enhver endring i eiersammensetningen til selskaper som innehar tillatelse etter oppdrettsloven, meldes til fiskerimyndighetene. Det er altså som hovedregel kun en meldeplikt ved kjøp av hele eller deler av selskaper som innehar tillatelse til oppdrett av laks og ørret.
Fiskeridepartementet har innført enkelte unntak fra denne hovedregelen. Dersom eiermessige endringer i et selskap medfører at erververen av eierandelene får kontroll over mer enn 10 prosent av samlet konsesjonsvolum i Norge, må det innhentes tillatelse fra Fiskeridepartementet, jfr. eierkontrollforskriften § 5. I praksis betyr dette at det må innhentes tillatelse fra Fiskeridepartementet dersom en transaksjon medfører kontroll over om lag 80 eller flere tillatelser til oppdrett av laks og ørret. I dag er det kun Hydro Seafoods arvtaker Marine Harvest Norway AS (Nutreco Holding) som er av en slik størrelse.
Bindingstid
Av mer spesielle unntak er bestemmelsen om bindingstid i forbindelse med retildelingen av 31 tillatelser til oppdrett av laks og ørret i Finnmark og Troms i 1998. Ved denne retildelingen ble det lagt ned forbud i tre år mot overføring av tillatelse eller majoriteten av eierandelene i selskapet.
.png){kind=logo}
I forbindelse med den kommende tildelingsrunden til høsten har Stortinget forutsatt en bindingstid på ti år, hvor verken tillatelse eller eierandeler skal kunne overdras. I de selskapene som blir tildelt en oppdrettstillatelse til høsten (som de i tillegg skal betale 5 millioner kroner for), vil altså eiersammensetningen være låst i ti år.
Eierskifte i morselskap
Som en hovedregel skal endringer i eiersammensetningen i et morselskap verken godkjennes eller meldes til Fiskeridepartementet. Dette kan medføre at kontroll over store konsesjonsvolum i praksis kan skifte eier uten at fiskerimyndighetene får kunnskap om dette, langt mindre kan gripe inn overfor partene.
Et unntak fra dette er eierkontrollforskriftens bestemmelse om erverv som medfører kontroll med mer en 10 prosent av samlet konsesjonsvolum, jfr. ovenfor, som også gjelder de bakenforliggende selskapene.
I og med at eierkontrollforskriften ikke var trådt i kraft da Nutreco Holding kjøpte Hydro Seafood, fikk ikke Fiskeridepartementet seg forelagt salget som en søknad eller som en melding. Det samme vil være tilfelle i dag dersom for eksempel et av de andre store norske selskapene skulle bli kjøpt opp av et utenlandsk selskap. Ingen av disse selskapene er av en slik størrelse at de kommer inn under eierkontrollforskriften. Vi snakker da om selskaper som for eksempel Fjord Seafood og Pan Fish.
Oppsummert kan det synes paradoksalt at et kjøp av naboens ene tillatelse krever godkjenning, mens et kjøp av 100 prosent av aksjene i samme selskap kun skal meldes. Eventuelt kan man kjøpe 100 prosent av morselskapet uten “innblanding” fra myndighetene overhodet.
