Arbeidet vil ha betydning når fremtidige og miljøvennlige materialer til betongformål skal dokumenteres; for å kunne bruke disse, er det viktig at deres noe avvikende egenskaper i forhold til tradisjonelle betongmaterialer blir tatt hensyn til. I motsatt fall er det risiko for at nye materialer urettmessig vil bli avskrevet.
Frostbestandighet i betong dokumenteres ved hjelp av laboratoriemetoder som til dels gir ulike svar på grunn av forskjellig virkemåte. Under prøvning utsettes materialet for påvirkninger, hvor samspillet mellom prøvebetingelsene og materialets respons i form av opptak av vann og grad av vannmetning er vesentlige for prøvningens resultat.
Rønnings doktorgradsarbeid indikerer at betongmaterialet ved gjengs prosedyre blir langt mer vannmettet enn i virkeligheten. Han har prøvet ut en rekke ulike behandlings- og forbehandlingsmetoder i forbindelse med slik testing. Han har også innledet en undersøkelse av korrelasjon mellom laboratorieprøvning og faktiske påkjenninger i reelt miljø ved en tungt trafikkert hovedvei med salting og fryse/tine-belastning.
Forsøkene gir også god dokumentasjon av, og til dels forklaringer på hvordan en del ulike bindemidler virker inn på betongens motstand mot å brytes ned når den påvirkes av frost.
Avhandlingen har tittelen Freeze-Thaw Resistance of Concrete - Effect of Curing Conditions, Moisture Exchange and Materials" / "Frostbestandighet i betong: Effekt av herdebetingelser (i forbindelse med prøvning), fuktopptak og materialegenskaper . Den er utført ved Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU, med professor Erik J. Sellevold som veileder. Arbeidet er utført med støtte fra Norcem AS og Norges forskningsråd m.fl.
