Rambøll fikk oppdraget av Agder OPS Vegselskap med å evaluere skredet og prosjektere nye løsninger for bergsikring. Rambøll fikk også i oppdrag å inspisere hele området med hensyn til lignende stabilitetsforhold samt å definere optimalisert bergsikring for disse stedene.
Rapporten forelå den 16.06.2023. Da henvendte Agder OPS Vegselskap seg videre til Multiconsult og ba om en uavhengig vurdering av granskingsrapporten. Veier24 har fått tilgang til begge rapportene.
Sørlandsk kystklima og vann – en dårlig kombinasjon
Hovedkonklusjonen fra Rambøll er at tilsig av vann inn i bergmassen med påfølgende frostsprengning har ført til at bergmassene har sklidd ut. Et typisk sørlandsk kystklima med soloppvarming mot en mørk fjellside på dagtid (vannet tiner) og frost på nattestid (vannet fryser til) relativt ofte i løpet av vinterhalvåret har trolig bidratt til å påskynde denne prosessen. Vannet har rent inn i sprekkene både fra et vannbasseng på toppen av skjæringen og naturlig nedbør.
- Den generelle stabiliteten var tilfredsstillende i nesten 15 år inntil tilsig av vann og de andre vanninduserte kreftene førte til den aktuelle stabilitetssituasjonen. Basert på dagens kunnskap er det nødvendig med utbedret bergsikring for å forhindre ytterligere hendelser. Bergsikringen vil omfatte flere bolter av ulik mengde, diameter og lengde, skriver Rambøll i sin konklusjon.
Skråstilte sprekker bidro til utglidning
Volumet av raset er anslått il å være 1.700 kubikkmeter fast berg. Området blir beskrevet som amfibolittisk gneis med glatte foliasjonssprekker som heller med en vinkel på mellom 45 og 55 grader. Sprekkene har delt bergmassen opp i store blokker. Avstanden mellom hovedsprekkene er mellom 40 og 200 cm. Bergmassen har mistet stabiliteten ved at det har oppstått sprekker, og bergmassens kontakt med resten av området har blitt redusert. Resultatet ble utglidning.
Bergsikringen på stedet er oppdatert
Siste inspeksjon før raset var i 2021. Vegselskapet har gjennomført slike inspeksjoner annethvert år.
I byggefasen ble berget stabilisert ved hjelp av bergbolter. Etter rasulykken er vannet ledet bort fra vannbassenget på toppen av skjæringen, og bergsikringen er oppdatert, ifølge Rambølls rapport.
Hvorfor var den opprinnelige sikringen ikke god nok?
Multiconsult bifaller Rambølls hovedkonklusjoner. Men savner en drøfting av mulige mangler ved de opprinnelige ingeniørgeologiske vurderingene og/eller mangelfull bergsikring.
- Vi synes granskingsrapporten til Rambøll kunne ha fokusert noe mer på hvilken mulig betydning den opprinnelig utførte bergsikringen kan ha hatt for utvikling og utløsing av raset. Det er konstatert at skjæringen opprinnelig ble sikret med et antall bolter. Og det henvises til et bilde der man kan skimte at det hovedsakelig har vært installert 3 meter lange Ø20 kamstålbolter. Mye tyder på at denne boltesikringen er utført for å sikre den lokale, avløste blokken nederst i skjæringen, og at dette ikke er vurdert i sammenheng med bergskjæringens totalstabilitet, skriver Multiconsult.
Det pekes videre på at det burde vært drøftet mer inngående hvorfor den opprinnelige bergsikringen var utilstrekkelig. Og at en identifisering av totalstabilitetsproblemet i skjæringen utvilsomt ville medført en tyngre bergsikring en tilfellet var.
Anbefaler en vurdering av samtlige skjæringer
Multiconsult anbefaler avslutningsvis at alle skjæringer på veistrekningen blir vurdert med tanke på totalstabilitet.
Daglig leder Trond Heia i Agder OPS Vegselskap opplyser at de som en følge av raset vil utarbeide en tiltaksplan for fremtidige, geologiske inspeksjoner av fjellskjæringer. Blant annet med rutiner for å ivareta/forbedre totalstabiliteten slik de to rapportene påpeker. Planen skal foreligge før neste hovedinspeksjon som er høsten 2023.
.png){kind=logo}
