Danskene er verdensmestre i vindkraft, men nå løyer vinden for den suksessrike danske vindkraftindustrien. Det ut til at EUs regelverk for finansieringsstøtte – og de danske politikerne – slår beina under suksessindustrien allerede i 2001.
De siste fem årene har veksten vært jevn og formidabel, og til og med 2000 tegner til å bli et rekordår. De økonomiske rammebetingelsene for vindkraftprodusentene er imidlertid blitt svært uklare, og etter at de kontraktsfestede leveransene i år er sluttført, er det full stopp i Danmark.
Betaler avgifter
– Det skyldes først og fremst politikernes manglende evne til å finne de optimale løsningene, hevder direktør Søren Krohn i Vindmølleindustrien, de danske vindturbinprodusentenes interesseforening. Danskene har bygd opp industrien ved å gi vindkraftprodusentene tilskudd framfor fritak for CO2- og SO2-avgifter.
– Rent teknisk er det enklere å gi tilskudd enn avgiftsfritak, men nå har våre politikere satt en stopper for tilskuddene. Vindkraftprodusentene må fremdeles betale avgifter for både karbondioksid og svoveldioksid, selv om de ikke slipper ut ett eneste gram.
Meningen var at et marked for grønn kraft skulle tre i kraft fra 1. januar 2000, men dette er utsatt i minst to år. Ingen vet ordentlig hvordan et slikt marked skal fungere. – Tanken er vakker, men det vil bli historiens mest kompliserte marked, sier Krohn, som selv er økonom.
Tusenvis uten arbeid
Den danske vindturbinindustrien eksporterer 83 prosent av produksjonen, som i 1999 var på rekordhøye 2241 megawatt (2814 aggregater). Omsetningen var på 12,5 milliarder danske kroner. I 2001 frykter Krohn at 1000 arbeidsplasser vil gå tapt i industrien, og det mangedobbelte hos underleverandører. I dag sysselsetter industrien 3828 personer, og over 10.000 jobber hos underleverandører.
– Jeg frykter for våre arbeidsplasser, ikke bare fordi danskene ikke selv kommer til å bygge ut ny vindkraft, men også fordi mange av produsentene flagger ut. Flere markeder er i sterk ekspansjon, og mye av produksjonen flyttes til for eksempel Spania.
Krohn frykter også en politisk smitteeffekt: – Hvis andre land får de samme problemene som oss med å få markedet til å fungere, risikerer vi at mye av produksjonen stopper opp. Både i Storbritannia og Tyskland er det problemer. Det eneste velfungerende markedet vi kjenner med både avgiftsfritak og full konkurranse, er den amerikanske delstaten Texas. Men våre politikere har hittil ikke vært villige til å trekke lærdommer derfra, sukker Krohn.
Også i Norge
Nærmere 240 ansatte hos Kristiansands Jernstøperi, som er markedsledende på å støpe navene, kan bli berørt. – Men jeg tviler på det, sier salgssjef Magne Otto Hagman i Kristiansand.
Hagmans prognoser er mer optimistiske enn de danske vindturbinprodusentenes. Han peker blant annet på en ny dansk storordre til Texas. Kristiansands Jernstøperi produserer halvparten av alt støpegods til de tre største danske vindturbinprodusentene; Vestas, NEG Micon og Bonus Energy. Det vil si nav, hovedaksler og en del andre komponenter oppe i tårnet. Den internasjonale markedsandelen er nærmere en tredel.
Boom
Fjorårets vekst skyldes blant annet en boom på det amerikanske markedet – på grunn av et midlertidig bortfall av den føderale skatten Production Tax Credit (PTC) – til støtte for nye fornybare energikilder. En liknende situasjon oppsto i Tyskland, der usikkerhet om framtidige betalingsvilkår framkalte en voldsom midlertidig stigning i etterspørselen. Omsetningen i både USA og Tyskland har imidlertid falt ned mot null igjen.
Krohn venter en ny boom i USA i 2001. Dessuten er det full fart både i Spania og Nederland.
De siste fem årene er den danske vindturbinproduksjonen seksdoblet, tilsvarende en årlig vekstrate på 44 prosent. Danskene har hånd om halvparten av verdensmarkedet, og 65 prosent hvis deres utelandske joint ventures regnes med. Som en kuriositet kan det nevnes at det ble installert mer ny vindkraft enn ny kjernekraft i verden i 1999 – cirka 4000 MW vindkraft mot cirka 3000 MW kjernekraft.
I 2000 skal vindkraften dekke 13 prosent av danskenes elektrisitetsforbruk. Ifølge den danske elreformen (1999) skal 20 prosent dekkes av fornybare energikilder i 2003 – av dette skal 15–16 prosent være vindkraft. I 2030 skal de ambisiøse danskene dekke halvparten av kraftforbruket med fornybare energikilder. Av dette skal størstedelen komme fra 4000 MW installert vindkrafteffekt til havs.
