Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Det første av «Fit for 55»-direktivene passerte Ministerrådet og Europaparlamentet i begynnelsen av november. Det var enigheten om at EU-landene i realiteten sier nei til at det selges nye fossilbiler i EU etter 2035. Et direktiv som også vil omfatte Norge, som en del av EØS-avtalen.
Men blekket var ikke tørt på enigheten mellom Europaparlamentet og Ministerrådet før EUs indre marked-kommissær Thierry Breton signaliserte at det kan bli omkamp om vedtaket i 2026.
Det ligger 600.000 industriarbeidsplasser i potten. Jobber som i stor grad finnes blant underleverandører. EU-landene må bygge ut ladekapasitet, og det trengs betydelig import av metaller for å produsere de elektriske kjøretøyene.
Alt dette er utfordringer som Breton pekte på i et intervju med Politico. Og han viste til at det er en angreknapp i vedtaket, det skal gjennomgås i 2026. En slik gjennomgang skal være uten tabuer, ifølge Breton.
Frykter forsinkelser
Avere, som er den europeiske interesseorganisasjonen for elektriske kjøretøyer, var blant dem som reagerte umiddelbart på Bretons uttalelser.
– Frykter du et tilbakeslag?
– Nei, men jeg innrømmer at den største utfordringen er at mange på grunn av den økonomiske krisen føler at de ikke har råd til å gjøre ting annerledes. Det kan i verste fall forsinke prosessen, sier Espen Hauge, som er president i Avere.
Han mener elektrifisering av transportsektoren er helt avgjørende for at EU skal nå målet om klimanøytralitet i 2050, slik de 27 medlemslandene har vedtatt.
Hauge mener at selv ikke de sterkeste lobbygruppene kan stanse det som nå er startet. Fordi den politiske tyngdekraften i retning av elektrifisering av transportsektoren er for sterk.
– Men det er ikke like lett for land med dårligere økonomi enn Norge å subsidiere el-bilene, slik vi har gjort?
– Det vil ikke være nødvendig når elektriske kjøretøyer etter hvert blir billigere enn fossile biler. Da vil det lønne seg å kjøpe elektriske biler for alle, understreker han.
Import av biler til Europa
Avere er bekymret for at Europa skal bli akterutseilt når det gjelder elektriske kjøretøy. Kina satser tungt, og med president Joe Bidens nye initiativ tar USA et kvantesprang inn i elektriskalderen.
En rapport fra PwC viste at Europa er i ferd med å bli nettoimportør av biler. Det er nettopp elektrifiseringen av bilparken som fører til økt import av biler fra blant annet Kina. I tillegg vil tiltak fra USAs myndigheter gjøre det mer interessant å produsere el-kjøretøyer der. I USA vil støtteordninger for kjøp av elbil bare gjelde biler med amerikansk teknologi. Nå går debatten i EU om de 27 medlemslandene skal svare med lignende proteksjonistiske tiltak for å verne egen industri.
I den sammenheng mener Hauge at det vil være helt feil av EU å bremse elektrifiseringen av bilparken.
– Spørsmålet da blir om Europa skal satse på fremtiden. Dette handler ikke om 600.000 jobber blant underleverandører til bilindustrien som blir ødelagt, men om EU skal være med og få sin andel av nye, rene jobber som skapes. Det er beregninger som viser at vi frem til 2030 kan skape 580.000 slike jobber. De vil erstatte jobbene i bilindustrien og mer til, sier Hauge.
Filmer og politiske dokumenter ble undersøkt: Ny teknologi er alltid med i fremtidsvisjoner
