– Vi vet at regionreformen ikke har som hensikt å påføre kommunene ekstra kostnader. Imidlertid har vi et system knyttet til forvaltning av fylkesveger og kommunale veger som er litt komplisert og hvor faren for å påføre kommunene økte samferdselskostnader er reell, sier Rune Aale-Hansen,
Etter forrige forvaltningsreform erfarte mange kommuner at flere fylkesveger etterhvert ble kommunale, uten at det samtidig fulgte med ekstra midler til drift og vedlikehold. NKF frykter det samme vil skje igjen når regionreformen nå faller stadig mer på plass.
– Kommunene kan ikke nekte
– Problemstillingen vi tar opp er litt teknisk. Bakgrunnen er todelt. For det første har fylkene, i henhold til vegloven, adgang til å overføre ansvar for drift og vedlikehold av veger, broer og tunneller til kommunene. Kommunene har en rett til å uttale seg, men kan ikke nekte å motta disse oppgavene. For det andre er inntektssystemet forskjellig for fylker og kommuner. Når staten overfører midler til fylkene, er det en egen nøkkel som knytter seg til «vedlikeholdsbehov fylkesveg». Det er ingen tilsvarende nøkkel knytte til kommunal veg.
– Vi har tatt opp dette med både kommunaldepartementet, samferdselsdepartementet, kommunalkomiteen og samferdselskomiteen. Det som overrasker er å oppdage at få, både på stortinget og i departementene, har oversikt over inntektssystemet og vegloven og hvordan dette påvirker hverandre i denne sammenhengforteller Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i NKF.
Alle turer starter og slutter på en kommunal veg
– Rikspolitisk retter naturlig nok oppmerksomheten seg mot fylkesveger og riksveger. Man må imidlertid huske at de fleste transportetapper knyttet til arbeidsreise, varelevering, syketransport osv., starter og stopper på en kommunal veg. I antall kilometer er det kommunale vegnettet omtrent like stort som riksvegnettet, sier NKF-direktøren.
– Kommunaldepartementet påpeker helt korrekt at inntektssystemet til kommunene baserer seg på en rekke faktorer. Videre er man opptatt av at kommunene skal har mest mulig frie midler av respekt for det lokale selvstyret og politisk prioritering av velferdsoppgaver.
– Problemet er at det kompliserte inntektssystemet til kommunene baserer seg på innrapportering av midler som brukt til drift og vedlikehold; ikke hva som gjenstår av etterslep. Mange kommuner har stram økonomi. Da vet vi det er lettere å nedprioritere midler til asfaltering av nedslitte veger, fordi man trenger midler til sykehjemsplasser og barnehager.
– NKF registrerer at regjeringen har bestemt seg for å nedsette et utvalg som skal seg på inntektssystemet til kommunene. Vår oppfordring er at man da blant annet må ta mer hensyn til stort vedlikeholdsetterslep som vi blant annet ser knyttet til vedlikehold av kommunale veger, avslutter Aale-Hansen.
