Samferdselsdepartementet har bestemt at de ledige frekvensene fra det analoge bakkenettet, kalt ”den digitale dividenden”, skal benyttes til mobilt bredbånd. Alternativet var mer kapasitet for det digitale bakkenettet, der Riks-TV distribuerer sine kanaler.
.png)
Stenger
Norges Televisjon (NTV) eier bakkenettet og frykter at mangel på frekvenser kan bety kroken på døra. Uten kapasitet til HD-sendinger, vil kundene flykte fra Riks-TV.
– En utvidelse av spekteret til bakke-TV ville satt oss i stand til å sende HD-kvalitet i fremtiden. HD kommer til å bli standarden om noen år. Hvis vi da sitter med en plattform som ikke har kapasitet til den kvaliteten, er det klart at interessen blant publikum vil reduseres, sier administrerende direktør Svein Aarvik i NTV til Teknisk Ukeblad.
Kundemasse
– Kommer ikke det digitale bakkenettet til å overleve?
– Et nett som vårt er avhengig av en viss kundemasse for å overleve. Hvis det blir mange kunder som velger andre måter å ta i mot TV-kanalene, er det kalrt at dette kan by på utfordringer, svarer Aarvik.
For tidlig
Han mener beslutningen kommer for tidlig.
– EU-kommisjonen jobber med å koordinere bruken av den digitale dividenden. En høring ble avsluttet tidligere denne måneden, og her er vi blant mange som har kommet med innspill. Derfor er det overraskende for oss at regjeringen kommer med son beslutning nå, sier NTV-sjefen.
– Hvordan vil dere følge opp denne saken?
– Jeg har foreløpig ikke fått snakket med andre medarbeidere om hva vi skal gjøre fremover.
Departementet tier
Statssekretær Hege Solbakken i Samferdselsdepartementet tror ikke på at det digitale bakkenettet går dukken.
– NTV har nylig fått bedre konsesjonsvilkår ved at de får være alene i bakkenettet. Det er plass til 30 kanaler, og Riks-TV kan velge å sende noen kanaler i HD-kvalitet og andre ikke. Nettet har absolutt utviklingsmuligheter, sier Solbakken.
– Hvorfor falt valget på mobilt bredbånd?
– Fordi det er den samfunnsøkonomisk mest lønnsomme bruken av dividenden, sier Solbakken. Hun støtter seg til en rapport som analyseselskapet Nexia laget for regjeringen som grunnlag for beslutningen om å bruke opp til 14 milliarder kroner på tilskudd til raskere bredbånd i hele landet innen 2015.
– Rapporten viser at det offentlige investeringsbehovet reduseres med én milliard kroner ved å bruke de ledige frekvensene til mobilt bredbånd, sier statssekretæren.
– I tillegg går de toneangivende landene i EU i samme retning. En slik harmonisering åpner for en standardisering som gir bedre dekning for en rimeligere kostnad, sier statssekretæren fra Sp.
– Like viktig som dagens mobilnett
De nye frekvensene gir Telenor mulighet til å bygge raskere mobilt bredbånd for en rimeligere penge.
– Det lave frekvensbåndet gir mulighet for langt bedre dekning med færre basestasjoner enn dagens 3G-nett. Også innendørs blir dekningen bedre, sier teknologidirektør Rolv-Erik Spilling i Telenor.
Auksjon i 2010
Konsernet er blant seierherrene i kampen om den digitale dividenden og kommer til å bruke mye penger på å sikre seg en andel når frekvensene legges ut for auksjon neste år.
– Vi må sette oss ned å regne på hvor mye penger vi kan bruke på dette, men det er ikke tvil om at vi vil legge ressurser i å sikre oss frekvensblokker, sier Spilling.
LTE
Nettet blir reservert til databruk, basert på høyhastighetsteknologien som kalles
Long Time Evolution (LTE).
– Mobilt bredbånd vil i fremtiden bli like viktig for mannen i gata som gsm er for den enkelte idag, sier Spilling. Poenget er at folk flest får tilgang til nett med høy hastighet og god dekning. Teoretisk kan du få 50 Mbit/s, mens Telenor vil satse på et gjennomsnitt på mellom 5 og 10 Mbit/s.
Venter på utstyr
I løpet av et par år kommer det nye nettet til å komme i gang.
– Frekvensbåndet kan brukes til 4G høyhastighets mobilt bredbånd (LTE) og her vil vi ha en viktig diskusjon med de største leverandørene av dette utstyret. De må kunne levere dette i 2011 – 2012, sier teknologidirektøren.
I den andre enden må de enkelte brukere få oppkoblingsutstyr til sin bærbare PC. I praksis blir det snakk om en LTE-dongle, det vil si en USB-enhet av samme type mange bruker for mobiloppkobling i 3G-nettet i dag.
