Åtte ventilasjonsanlegg, hvorav fire til selve svømmehallen, blåser inn 200.000 kubikkmeter luft i timen – dels avfuktet omluft og dels frisk luft.
Luftstrømmen styres automatisk på undertrykk, som presser varme og fuktighet inn mot bassenget. Et klassisk problem i mange svømmehallanlegg fra 1950- og 60-tallet er overtrykksluft som presser fuktig luft ut i betongkonstruksjonen og gir fuktskader.
320.000 fliser
– Badeanlegget har glidende fuktstyring, som styres i forhold til utetemperaturen. Er det varmt ute, tillater vi høyere fuktighet i luften inne, forklarer driftssjef Tore Heimdal, som tar Teknisk Ukeblad med på en rundtur i Trondheims nye, fuktige storstue.
Også materialvalg er foretatt med henblikk på å hindre fuktskader. Alle flater, for det meste utgjort av 320.000 fliser, skal tåle høytrykksrengjøring – også garderobeanleggene.
Bak den 5000 kvadratmeters glassfasaden kan badegjestene boltre seg i sju basseng, med utsikt over Trondheimsfjorden og Munkholmen. 3,5 millioner liter vann er i systemet og 1,6 millioner vann i selve bassengene til enhver tid. I løpet av drøyt to timer skal alt vannet være renset gjennom åtte sandfiltre med 130 tonn sand.
En tredjedel av vannet i bassengene er sjøvann hentet fra 20 meters dyp i fjorden utenfor – resten er ferskvann. Blandingen skal gi et saltinnhold på 0,9 prosent, opplyser Heimdal.
Fullt av effekter
Varmen til bygget hentes fra to varmepumper, samt fra overskuddsvarme fra fjernvarmeanlegget til Trondheim Energiverk.
Blant øvrige finesser er en dokkport, som kan dele det store 50-metersbassenget på midten, for eksempel ved ønske om ulike temperatursoner.
Den ene enden får videre en heve-senke-bunn, som gjør det mulig å regulere bassengdybden fra 1,40 meter til 30 centimeter. Bassenganlegget overvåkes av åtte videokameraer – hvorav to under vann. I bunnen av storbassenget vil det bli montert bobleutløsere, som bryter vannflaten og blant annet demper eventuelle mageplask ved stup fra ti-meteren.
Tilsetting av klor samt ph-verdi styres automatisk.
Ellers krydres badeopplevelsen av bølgebasseng, geysirer, strømningskanal, dels overbygd vannsklie med innlagte lys- og lydeffekter og aromabadstue.
Badevakt som ikke sover
Et nytt videoovervåkingssystem ved det nye Pirbadet i Trondheim skal detektere personer som blir liggende i ro på bassengbunnen. Overvåkningssystemet ikke prøvd tidligere i norske svømmehaller.
To standard videokameraer er installert en og en halv meter under vannflaten i det store stupebassenget. Disse filmer kontinuerlig skrått ned i retning bunnen av bassenget. Signalene overføres til et videokort i pc-en i kontrollrommet, som digitaliserer bildene kameraet tar. En programvare analyserer bildene. Dersom programvaren registrerer et objekt som ligger i ro i mer enn 30 sekunder, utløses en alarm på pc-en. Alarmen signaliseres både ved lyd på pc-en og visuelt på skjermen, forklarer utviklingsingeniør og prosjektleder Leif Idar Langelandsvik i Ceetron ASA, som har levert overvåkingssystemet med programvaren Dynamic Surveillance. (hl)
