Kommuner og bedrifter tror at det må bredbånd til for å få i stand god nok videokommunikasjon. Dermed venter de på bredbåndsutbygging, mens utbyggerne venter på krav fra brukerne. – Det er bare å innse at allerede med dagens kobberkabler og de satellitter som nå går i bane, er mulighetene til stede, sier daglig leder Erling Krohn i Gmi.as
Krohn mener det er viktig at de mulighetene som finnes, blir utnyttet med dagens tilgjengelige teknologi. – Da kan vi vinne erfaring, slik at vi blir i stand til å stille krav til dem som bygger ut infrastruktur og skal løse våre kommunikasjonsutfordringer. Vi vet at utviklingen kun går i én retning ettersom ny teknologi blir utviklet og tilgjengelig. Når brukeren stiller strengere krav til nettverket, vil kvaliteten bli forbedret. Så vil bredbånd etter hvert komme inn der behovene og investeringsviljen finnes. Inngangsbilletten er ubetydelig og gevinstene er store, sier Krohn.
Assistanse via nettet
Gmi eies av skipsfartsindustrien på Nordvestlandet og har spesialisert seg på å overføre kunnskap og erfaring via telefonnettet, internett eller andre typer nett. Nå er det mulig for skip å kommunisere med land via video og bilder, eksempelvis med et sykehus ved ulykke eller helseproblem ombord. Eller assistanse når så komplisert utstyr går i stykker ombord at det ikke er nok kompetanse der til å reparere skaden. Der det er dekning, kan det skje via mobiltelefonnettet. Større båndbredde gir selvsagt bedre kvalitet.
Kommunene kan øke sine tjenestetilbud ved å danne et knutepunkt mellom kommune, innbyggere og næringsliv. Med dagens system kan kommunen assistere hjemmehjelp, gi støtte til funksjonshemmede og eldre og alle som bor langt unna kommunesenteret. Det er muligheter for tolketjeneste for å kommunisere med fremmedarbeidere eller med båt i havn eller arrest – og i andre tilfeller med språkbarrierer. Tolken må ikke nødvendigvis være fysisk til stede.
Enkle midler
Dette er utfordringer som kan løses med meget enkle midler. Kommunen eller politiet trenger bare en videotelefon eller en bærbar løsning – og tolken likeså.
Dessuten har kommunens teknisk etat av og til et bemanningsproblem. Dersom noe personell kan yte assistanse via videotelefon ved et uhell, brann, ulykke eller en ved en vanlig befaring, kan dette skje fra kontoret eller fra nesten hvilket som helst sted i verden ved hjelp av videokommunikasjons-løsninger. En ekspert som ligger nede med isjias, kan fra senga assistere skadestedsleder ved en ulykke.
– I samarbeid med store multinasjonale tele-, data- og videoselskap har vi utviklet og satt sammen denne type løsninger, sier Krohn. Det begynte allerede med fullskalaprosjekt for Phillips Petroleum i Stavanger i januar 1994. Viktige samarbeidsparter har vært Sony, Olivetti, Microsoft, British Telecom, Telenor, TeleRobotics, Tandberg og Intel.
Marginale kostnader
Erstattes øyet med video, øret med mikrofon og høyttaler, samt arbeid med robotiserte prosesser, blir det mulig å frigjøre menneskelige ressurser og kapital – og likevel øke kvalitet og sikkerhet.
I stedet for å overvåke tunneler via skjermer, kan dette automatisers. Ved uhell og uforutsette hendelser kan tunnelen gjennomsøkes. Dette gjelder trafikk i tunneler for både vei og jernbane. Kostnadene blir marginale. Et system med et par tusen kameraer installeres nå for å overvåke jernbanenettet i Madrid for å øke sikkerheten og frigjøre menneskelige ressurser.
Ung bedrift
– Gmi as ble etablert i juni i fjor for å samle ulike systemer og selskap i ett. Behovet finnes. Å finne løsninger og skreddersy systemene er poenget. Det er liten erfaring på dette området i Norge i dag, og til bruk som daglige verktøy nesten ingen kompetanse, sier Krohn.
– Vi satser naturlig nok på det norske markedet først og fremst. Men vi har også internasjonale prosjekter fordi vi jobber globalt. Noen eksempler kan være forespørsel fra FN om grenseovervåking mot land vi er mer eller mindre skeptiske til. Det kan innebære å overvåke vannreservoarer, spesielle industrielle områder og universitetsområder mot sabotasje, sier han.
