Nogaro, Frankrike: Den ser ut som en stylet Donald-bil, men passer best for onkel Skrue.
Drivstoffgjerrige North-1 er bygget av 20 studenter fra ulike linjer ved Høgskolen i Østfold og Borg Innovasjon AS.
Fokus er en ny, teknologibasert virksomhet. I åtte måneder har de jobbet med bilen, med god hjelp av blant andre Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås og en rekke bidragsytere fra næringslivet.
Første norske
På den gamle Formel1-banen i Nogaro sør for Toulouse, har Shell Eco-marathon blitt arrangert hvert år siden 1985, men aldri før har en norskprodusert bil klart å gjennomføre løpet.
Det kunne ha gått galt i år også – lørdag morgen røk clutchen etter bare to runder av løpet.
Med iherdig innsats hos en lokal gressklipperreparatør og med teknisk tegning i stedet for dårlig fransk, ble clutchen reparert lørdag kveld.
Selv om arrangementet foregår på en racerbane, har det ingen ting med et fartsfylt billøp å gjøre.
Snarere tvert imot er det om å gjøre å kjøre så økonomisk som mulig, og bilene putrer rundt i bare 30–40 km/h.
Brukte lite drivstoff
North-1 brukte lite drivstoff, den hadde et forbruk på en liter biodiesel på 90 kilometer omregnet ut i fra de syv rundene à 3600 meter på Nogaro-banen.
Den ble kåret til beste bybildesign i klassen Urban Consept, og fikk dessuten andreplassen i sikkerhetspremieringen og en spesialpris for en videoproduksjon direkte overført fra bilens løp.
Men selv om resultatene til North-1-teamet er oppsiktsvekkende, ble bilen deres parkert av det franske teamet Lycèe La Joliverie.
I Prototype, som er den strømlinjeformede klassen i Shell Eco-marathon, klarte de franske teknologistudentene utrolige 2885 kilometer på en liter etanol.
Miljøvennlig tenking
Etter resultatene på Nogaro-banen, kan man bare gjette seg til hva som er mulig å oppnå i drivstofforbruk med vanlige biler i fremtiden. Sikkert er det imidlertid at mange av dem som er med i Shell Eco-marathon, vil være med på å utvikle bilmotorer og karosseridesign i årene som kommer.
En av de norske studentene som deltok for Høgskolen i Østfold i fjor, Ole Kristian Lund Bjerke, studerer Transportation Design ved Universitetet i Umeå.
Det er dette som er meningen bak det tradisjonsrike løpet, der også sentrale ledere i Shell Europa var til stede og holdt sine briefinger om alternative drivstoffkilder.
– Tanken bak North-1 er å vise at det er fullt mulig å ikle sosialt bevisst tankegang en attraktiv form. Dette er miljøvennlig tenking i ny drakt, sier prosjektleder for studentene, Anne Lena Kirkerud.
North-1 har termoplastkarosseri og en industrimotor fra Yanmar som er modifisert for å gå på biodiesel. Rammen er av aluminium, og cockpiten har et overbygg i pleksiglass.
Vekten er snaut 160 kilo, men den er rene tungvekteren i forhold til mange av de andre bilene som deltok, spesielt i Prototype-klassen. Her veier de letteste bilene under 30 kilo!
Estetikk og teknologi
Professor i industriell design ved Høgskolen i Østfold, Petter Øyan, er faglig prosjektansvarlig for North-1. Han ser veldig mange muligheter for studentene til å kunne gjennomføre spennende utfordringer under utviklingen av en bil.
– Vi er med i dette løpet fordi bil som et case er interessant å bruke i undervisning. Den inneholder flere problemstillinger fra estetikk til ren teknologi.
Øyan legger vekt på andreplassen det norske teamet fikk for sikkerhet, som går ut på at ting er gjort så riktig som mulig.
– For eksempel at ingen skarpe kanter finnes på bilen, at setet er riktig konstruert, at det er sikkerhetsbelte, veltebøyle og kjennetegn på alle viktige funksjoner som nødstoppknapp. Sikkerhetsprisen er et bevis på en helhetlig kvalitetsforståelse, sier Øyan.
Han legger til at North-1 aldri hadde sett dagens lys dersom ikke lokale bidragsytere i næringslivet hadde vært med på prosjektet.
– Blant annet har Borg Plastnet bidratt med å trekke inn og koordinere sine medlemsbedrifter. Det er helt unikt at bedrifter slipper studentene til med levende prosjekter. På denne måten får de praktisk erfaring og opplever hvordan bedriftene arbeider. En annen ting er at de får direkte kontakt med arbeidslivet. I Nogaro får studentene også anledning til å bli kjent med hvilke temaer som er aktuelle innen energi, teknologi og design. De møter deltakere fra flere hundre høyskoler og universiteter rundt i verden.
Ruller videre
Bilprosjektet til Høgskolen i Østfold og Borg Innovasjon AS skal rulle videre. Det skal satses både i Urban Consept og i Prototype-klassen i Shell Eco-marathon.
– I Urban Consept kommer vi muligens til å stille med en ny bil hvor vi legger betydelig mer fokus på lavere vekt og minst 500 kilometer kjørt på en liter drivstoff. For Prototype skal vi utvikle en bil der målet er å kjøre 1000 kilometer på en liter. For å få til dette, er vi avhengige av en liten motor med høy kompresjon og ytelse som kan utnytte drivstoffet maksimalt, sier utviklingssjef og sivilingeniør Per Toftner i Borg Innovasjon.
Den norske Prototype-bilen vil bli et smekkert, strømlinjeformet kjøretøy med titanchassis og egenutviklete karbon komposittfelger. Vekten vil sannsynligvis bli under 50 kilo.
Toftner ser for seg et team der Høgskolen i Østfold har hovedansvaret for Urban Consept-bilen, mens Prototype hovedsaklig skal utvikles av Innovasjon Borg AS.
– Samarbeidet vårt er et eksempel på hvordan studenter fra høyskoler/ universiteter og eksisterende næringsliv bør dra veksler på hverandre. Det er viktig for forskning og utvikling i samfunnet, sier Toftner.
Biodrivstoff og hydrogen
Mange av bilene som deltok i årets Shell eco-marathon, ble drevet av motorer som gikk på forskjellige typer biodrivstoff, som for eksempel rapsolje. Av de totalt 250 bilene, gikk 24 på hydrogen. En av disse tilhører Fachhochschule Offenburg i Tyskland, som ble nummer fire totalt på Nogaro-banen.
– Vi har utviklet og modifisert bilen hvert år siden 2003, sier maskinbygningsstudent Nils Malte Jahn. Han mener potensialet til hydrogen som drivstoff er stort i fremtiden.
– Vi greide 2614 kilometer på en liter hydrogen. I fjor hadde vi en dieselmotor i den samme bilen, og da kjørte vi 1807 kilometer på en liter, sier han.
Daniela Morgenstern var stolt pilot på den slanke bilen på lag 201.
– Jeg var på og av gassen hele tiden. Det ble mye seiling for å spare drivstoff, og vi lyktes jo bra, sier hun.
For sin glimrende innsats fikk Offenburg-teamet også Bosch sin tekniske innovasjonspris for å ha integrert elektromotoren i bakhjulet. Juryen begrunnet blant annet sin vurdering med at det i fremtiden blir slike løsninger på elektrisk drevne kjøretøy.
Motoren på den tyske bilen fungerer slik at hydrogengass i en høytrykksbeholder føres inn sammen med luft i en brenselcelle. Gjennom en kjemisk prosess produseres elektrisk strøm og vann som er bistoffet (eksos). Strømmen som produseres i brenselcellen driver en elektrisk motor som igjen driver bilen fremover.
Bellonas pekefinger
Bellonas representant i Bellona Europa, Paal Frisvold, deltok i en debatt om fremtidens drivstoff under Shell Eco-marathon. Til stede var blant andre EU-kommissæren for energi, en av toppsjefene i Shell Europa og energieksperter fra forskjellige EU-land.
– Shell Eco-marathon er et veldig godt initiativ. Det er svært positivt at et stort oljeselskap sponser et slikt arrangement som viser hva som er teknologisk mulig, sier Paal Frisvold.
Han retter en pekefinger mot norske myndigheters håndtering av bilavgiftene: – Bilavgiftene i Norge tilhører fortiden. Finansdepartementets avgiftsregime bærer preg av tenkningen på 1960-tallet da bil var et luksusprodukt for de rike som måtte skattes så høyt som mulig. Det er ikke slik i dag. Bilen er et fremkomstmiddel, og avgiftene må settes etter utslippsmengden av CO2, Nox (nitrogenoksid) og PM (små partikler) fra bilen – ikke på grunnlag av kubikkstørrelse og hestekrefter.
I dag må vi bruke avgiftene til å premiere bilprodusenter med lave utslipp, fordi de koster samfunnet mindre i form av skader på miljø og helse, sier Frisvold.
