Denne uka gikk Hans Petter Klohs, mannen bak gruvedrift på havbunnen-selskapet Adepth Minerals, ut i TU for å tigge penger av staten. Han mener nemlig at det er norske skattebetalere som bør betale for både naturkartlegging i områdene han planlegger å rasere, og for jakten etter mineraler på havbunnen.
Klohs mener at den nye industrien bør få lignende goder som olje- og gassnæringa, og at det bør etableres en leterefusjonsordning for letingen etter mineraler på havbunnen, slik at staten betaler for moroa uten å få tilsvarende skatt tilbake.
Det er ikke overraskende at Klohs, som har bakgrunn fra oljebransjen, ønsker seg samme lukrative ordning som oljebransjen når han forsøker å slå seg opp i en ny næring. Får han det som han vil, er det nemlig du og jeg som tar risikoen ved å satse stort på en industri som så langt bare finnes på tegnebrettet.
Stor usikkerhet
Det er stor usikkerhet om gruvedrift på havbunnen faktisk kan bli lønnsomt. Sokkeldirektoratets ressursgrunnlag, som norske politikere baserte seg på da de åpna for industrien, ble slaktet av både statens egne mineraleksperter og av uavhengige analyser. Selv energiminister Terje Aasland (Ap) innrømmet på spørsmål fra Stortinget at det er usikkert hvorvidt gruvedrift på havbunnen blir lønnsomt.
Det som er sikkert, er at gruvedrift på havbunnen blir dyrt. Det er snakk om svært teknisk krevende operasjoner, mye lengre fra land enn der oljeindustrien opererer, og på mange tusen meters dyp. Så langt finnes maskinene bare på Powerpoint.
Grønn omstilling er viktigst
Pengene kunne vi selvsagt investert i smartere løsninger. Mens Norge satser på gruvedrift på havbunnen, jobber Europa med sirkulære løsninger. Samtidig endrer bruken av mineraler i batterier seg raskt, både gjennom kjemiske endringer, energitetthet, effektivitet, levetid og økt gjenvinning. De europeiske vitenskapsakademiene og Sintef viser at vi ikke trenger gruvedrift på havbunnen, så lenge politikerne satser på en reell grønn omstilling.
Akkurat som på casino er det verdt å tenke seg om to ganger før man setter sparepengene på at man kommer til å vinne enda en gang.
Selv om Norge har tjent mye penger på olje og gass, er prisen vi betaler for oljeindustrien allerede høy – og stigende. I takt med hver krone staten fortsetter å spytte inn i industrien, og i takt med hvert tonn CO2 norsk olje og gass spyr ut i atmosfæren, blir omstillingen ut av fossilfella vanskeligere, og det blir stadig dyrere å bøte på skadene klimaendringene allerede fører til.
Å satse på gruvedrift på havbunnen er å gå all-in på alt-å-tape-casinoet enda en gang. Men Jonas Gahr Støre (Ap) spiller ikke bare med egne penger. I potten putter han både urørt natur, et levende hav, fiskerinæringa, planetens største karbonlager, Norges internasjonale omdømme og – hvis gamblerne i industrien får det som de vil – dine og mine skattepenger.
Advarer om massive negative konsekvenser av genredigert fisk: – Uforståelig
