Siden Fukushima-ulykken har japanerne jobbet på spreng for å finne alternative energikilder, blant annet vindkraft til havs.
Den japanske havbunnen er preget av store dyp, noe som gjør den mindre egnet for massiv utbygging av havvindkraft ved hjelp av bunnfaste installasjoner.
Derfor jobber flere aktører og universitetsmiljøer, etter initiativ fra det japanske regjeringen, også med å kommersialisere teknologier for flytende vindkraft.
Før helgen meldte en gruppe ledet av konstruksjonsselskapet Toda Corporation at deres 2 MW flytende havvindturbin utenfor Nagasaki-regionen nå genererer strøm.
Stål og betong
Turbinen skal etter planen levere elektrisitet til husholdninger på øya Kabashima og andre nærliggende øyer, via undervannskabler operert av Kyushu Electric Power.
Havvindturbinen er en såkalt spar floater, med tårn av stål og flyterfundament av betong. Sistnevnte materiale er valgt for å øke stabiliteten og redusere kostnadene.
Denne fullskala havvindturbinen etterfølger en pilotturbin (100 kilowatt, red. anm) som ble satt ut samme sted utenfor Kabashima Island i fjor. Piloten veier rundt 400 tonn og holder balansen ved hjelp av rundt 30 tonn sjøvann.
Les også: Den «leser» bølger og har en toppfart på over 40 knop
Japan som katalysator
Johan Sandberg, leder for fornybar energi i DNV Keema, var i fjor på Kabashema Island og så på den lille pilotturbinen.
Han mener det som skjer i Japan, som nå er helt uten kjernekraft, er stort.
– Dette er noe av det mest spennende som skjer innen fornybar teknologiutvikling i dag. Japan fungerer som en katalysator for utvikling av flytende havvindteknologi, som har et fantastisk potensiale. Hvis ikke Fukushima-katastrofen hadde skjedd og hvis ikke Japan hadde satt så hardt trykk på flyterteknologien, ville dette tatt mye lengre tid, sier Sandberg.
Sandberg synes det er uforståelig at Norge som nasjon ikke har satset mer på havvind. Han berømmer imidlertid Statoil som fortsatt jobber med å utvikle Hywind-turbinen (2,3 MW), verdens første flytende fullskala vindturbin som ble installert i havet utenfor Karmøy i 2009.
Les også: Statkrafts nye testturbin skal bli høyere enn Oslo Plaza
La på is
Tidligere i høst ble det kjent at Statoil la planene om en vindpark basert på Hywind-teknologien på is på grunn av uklarheter i en ny amerikansk lov. Vindparken skulle etter planen ligge utenfor Maine, USA.
– Dere skjønner ikke helt hva dere mister. Dere bygde Hywind, nå lar dere andre land ta over utviklingen. Det er uhyre interessant at utviklingen i Japan nå går så raskt, sier Sandberg.
Den japanske regjeringen er klare på at de satser på å gjøre flyterteknologien lønnsom.
.png){kind=logo}
–– Det testes turbiner i Portugal og Norge, men det er ikke etablert noen kommersielle flytende offshore turbiner så langt noe sted i verden. Vi forener ulike japanske teknologier for å gjøre flytende offshore vindkraft levedyktig, sa den japanske finansministeren Takahide Soeda ifølge Bloomberg på en pressebrief 14. juni i år.
Dypt vann
Ifølge Universitetet i Tokyo er potensialet for havvindkraft langs Japans kyst på 1,2 TWh. Over 80 prosent av potensialet er imidlertid lokalisert på dypt vann. Japan jobber parallelt med flere ulike havvindprosjekter.
Det som regnes for det største prosjektet ligger rett utenfor Fukushima og inkluderer tre ulike flyterteknologier
En av disse turbinen, plassert på en halvt nedsenkbar plattform, skal begynne å generere strøm i november, ifølge Marubeni Corporation.
– Vi har en veldig tro på at offshore vind, også flytende vil bli en stor kilde til fornybar energi. Det vil ta tid før teknologien blir gangbar, den vil kanskje ikke kunne konkurrere med bunnfaste vindturbiner før 2020, men etterhvert som enhetene blir masseprodusert vil flytnde havvindkraft bli billigere enn havvind basert på bunnfaste turbiner, mener Sandberg.
Les mer om havvind på www.tu.no/tema/havvind
Les også:
Her er bølgekraftverket som virker som en radio
