I dag presenterer Forskningsrådet en evaluering av Skattefunn-ordningen, som gir skattelette til bedrifter som gjennomfører FoU-prosjekter.
Funnene viser at ordningen fører til mer forskning og utvikling i næringslivet.
Særlig for mindre utkantbedrifter.
Les også: Lønnsomt skattefunn
Større
- Vi er veldig fornøyd med ordningen og uten skattefunn hadde neppe dette prosjektet blitt gjennomført i samme omfang, forteller Dag T. Wisland, daglig leder i Novelda i Kviteseid i Telemar.
Selskapet utvikler teknologi for forbedret overvåking av blant annet puls og blodtrykk. Rikshospitalet er pilotkunde.
Lettere å sette i gang
- Det gjør det lettere å sette i gang prosjekter med en viss risiko. Vi slipper å ta all risikoen selv, men får tilbake 20 prosent i form av skattelette, legger han til.
Selskapet, som har åtte ansatte, var i finalen i DnB NORs innovasjonskonkurranse og er i kommersialiseringsfasen av sin teknologi.
En liten hake
Men ikke alle oppfinnere kan nye godt av ordningen, som gir skattefradrag på 20 prosent av kostnadene knyttet til godkjente prosjekter.
- Jeg har sendt flere søknader og fått godkjenning av Skattefunn, men det har ikke kommet til utbetaling, fordi det ikke har vært utbetalt lønn i selskapet, forteller Rolf Einar Birketvedt, som har utviklet et matesystem for pelletstanker.
Ikke uten lønn
Han sendte prosjektsøknad til Skattefunn, og fikk godkjenning for utviklingsarbeidet med å konvertere oljetank til lagringstank for bioenergi i 2002.
I 2005 fikk han godkjenning for utviklingen av selve matesystemet mellom oljetank og pelletbrenner i sentralfyr. Men penger har han ikke fått.
- Skattefunn er viktigst for små selskaper som utvikler ny teknologi og ikke har råd til å ta ut lønn. Jeg har jobbet i dette selskapet i seks år, uten å kunne ta ut lønn. Skattefunn har ikke klart å nå den målgruppen, sier han til Teknisk Ukeblad.
Best for de som forsker minst
Tidligere rapporter fra SSB viser at hver skattefunn-krone som utbetales i tillegg utløser rundt to kroner i FoU.
En delrapport SSB publiserte like før jul viste også at det i hovedsak er blant selskaper som bruker lite på forskning ordningen virker best. Samtidig er det klart at det er større sannsynlighet at selskaper som tidligere ikke brukte penger på forskning og utvikling gjorde det etter at ordningen ble innført.