.jpg)
– Jeg har sagt den lenge, vi skulle hatt 10 000 geiter gående. Det hadde spart oss for millioner. Geitene holder tilveksten langs veiene nede. Alternativet er at vi må inn med store traktorer med klippeaggregat og krattknusere, og alt manuelt og maskinelt arbeid koster penger, sier byggeleder Skule Jacobsen i avdeling for infrastruktur og veg i Vestland fylkeskommune på nettsidene til fylkeskommunen.
Holder tilveksten nede
.jpg)
Han forteller at i kontrakten med entreprenørene står det at de skal slå og drive skjøtsel 3–6 meter ut fra veien. Men i bratte skråninger, som det er en del av på Vestlandet, vil det likevel gro tilbake en del.
.jpg)
– For eksempel ser vi ikke bjørketrærne før de blir noen meter høye, og da må vi ha maskiner for å fjerne dem. Geitene kan holde tilveksten nede, slik at vi slipper det. På rasvollane inni fjorden her har vi brukt millioner på å ta tilbake gjengrodd terreng. Målet med geitene er å unngå å havne i slike situasjoner, forteller han.
Geitene er også et miljøvennlig tiltak, og de kan gå ute hele sommeren, legger han til.
Nofence-teknologi
.jpg)
Geitene på Kolven er inntil videre et prøveprosjekt, og om alt går etter planen skal det til våren også gå geiter ved rasvollene innover langs fylkesveien inn til Gaularfjellet. I sommer har fylkeskommunen også hatt tolv geiter og gjentatte geitekillinger gående på fv. 615 ved Storesvora i Hyen i Gleppen kommune.
Geitene er inngjerdet med nofence-teknologi. Det betyr at de har på gps-klaver på, der eieren plotter inn grensene de skal gå innenfor på et kart. På Kolven skal geitene gå i en skråning mellom veien og fjorden, cirka 200 meter langs fylkesveien.
Når de nærmer seg grensene sine, får de lydvarsel. Da skal de snu, men om de likevel ikke gjør det, får de en lite støt som tegn på at de har gått feil.
Fortsatt rasfare: Flere observert gående på stengte Trollstigen
