Av landets 92.000 km med offentlig veinett utgjør fylkesveiene en tredjepart. Dette veinettet har i lang tid fristet en vanskelig tilværelse i forhold til både investeringer og vedlikehold. I de årlige rammetilskuddene som fylkene får av staten kommer fylksveiene dårlig ut i kampen om kronene i forhold til andre formål som helse og skoler.
Derfor har tilstanden på fylkesveinettet over tid blitt verre enn på det øvrige veinettet. Det ble nylig bekreftet i verstinglista over landets dårligste fylkesveistrekninger, utarbeidet av Statens vegvesen. Når over hundre strekninger har fått karakteren «svært dårlig», er dette en god indikator på hvor ille tilstanden på en del av veinettet er blitt. Telemark «topper pallen» med å ha de seks verste fylkesveiene i hele landet!
Fylkesveiene har i lang tid falt mellom to stoler. Forskjellen på en lavtrafikkert riksvei og en høytrafikkert fylkesvei er ikke stor. Men tilgangen på penger til drift og vedlikehold er svært ulik.
Opp gjennom tidene har det vært flere forsøk for å gjøre noe med de tre ulike forvaltningsnivåene for veier. Senest i 2001 gjorde Vegdirektoratet et grundig arbeid som konkluderte med at staten burde overta fylkesveiene, slik at man sto tilbake med to forvaltningsnivåer; riksveier og kommuneveier. Men regjeringen Bondevik valgte å stoppe forslaget, trolig grunnet intern uenighet.
Denne høsten vil kommunal- og regionalminister Åslaug Haga legge fram en stortingsmelding om en forvaltningsreform, som vil innebære at dagens fylker blir lagt ned til fordel for åtte-ti nye regioner. Dette er en gyllen anledning til å gjøre noe med dagens inndeling av veinettet på. En statlig overtagelse av veinettet vil innebære bedre og mer helhetlige prioriteringer. Samtidig vil standarder og ressurstilgang bli bedre koordinert. La oss derfor håpe at fylkesveiene snart er historie!
