EU- og EØS-landene må fylle ut en nøyaktig handlingsplan for hvor stor andel av energiproduksjonen deres som skal være fornybar for hvert år fram til 2020.
Handlingsplanen er en del av Fornybardirektivet som setter opp EUs 202020-mål. Blant annet skal 20 prosent av det gjennomsnittlige energiforbruket i EU komme fra fornybare kilder innen 2020.
– Dette høres bra ut. Slike handlingsplaner vil gi langsiktig satsing på fornybar energi, sier Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund til Teknisk Ukeblad.
Forhandler med EU
I går la EU-kommisjonen fram skjemaet som skal fylles ut. Nå er det bare for olje- og energiminister Terje Riis-Johansen å plassere fingrene på tastaturet. Teksten er EØS-relevant, skriver kommisjonen. Da gjelder den også for Norge.
Overfor Teknisk Ukeblad vil Olje- og energidepartementet ikke bekrefte om de kommer til å fylle ut EU-kommisjonens handlingsplan. Men departementet har tidligere kommet til at Fornybardirektivet er EØS-relevant og dermed skal innføres i det norske lovverket. Norge er i forhandlinger med EU om hvilke krav som skal stilles til Norge.
– Dette trenger vi
– Det er ingen grunn til at dette ikke skal gjelde oss. Det er nettopp den type systematikk vi trenger, sier leder i Stortingets energi- og miljøkomite Gunnar Kvassheim (V) til Teknisk Ukeblad.
Opposisjonen på Stortinget har ved en rekke anledninger etterlyst mer langsiktige handlingsplaner fra regjeringen. Gjennom EUs krav får de nettopp det.
– Måtte laget plan uansett
– Vi i opposisjonen har tatt til orde for å lage handlingsplaner som følger opp klimaforhandlingene. Dette vil være et nyttig verktøy for å konkretisere målene på ulike sektorer, sier Kvassheim.
– Så her får dere drahjelp fra EU?
– Denne type systematikk er nødvendig uansett om EU kommer med dette eller ikke. Det er nyttig for oss å konkretisere, sier Kvassheim.
– Trenger en plan
– Trenger Norge en slik handlingsplan, Lars Haltbrekken?
– Ja. Norge har ingen helhetlig energiplan for framtida, verken for energieffektivisering, fornybar energi eller fossil energi.
– Hva betyr det for dem som ønsker å satse på fornybar energi?
– At de ikke har forutsigbarhet, men flytter til andre land hvor forutsigbarheten er bedre. Derfor får vi bølgekraft og offshore vindkraft i England og ikke i Norge, sier Haltbrekken.
Langsiktige mål
EU-kommisjonen krever at de europeiske landene setter konkrete mål for energiforbruket i hver enkelt sektor som transport, elektrisitet, oppvarming og kjøling, og langsiktige mål for energiforbruket i 2020. Når Fornybardirektivet blir innført i Norge, må vi også fylle ut handlingsplanen.
– Hvis vi ikke innfører dette direktivet blir vi trolig stevnet for ESA-domstolen og dømt for det. Da vil vi bare ha oppnådd å utsette det hele. Nettopp det skjedde jo med energimerkeordningen for bygg, det ble vi dømt for av ESA i juni, sier Haltbrekken.
Ved å legge opp til et felles skjema som alle EU- og EØS-land må fylle ut, kan landene sammenlignes seg i mellom.
Plan innen juni 2010
Medlemslandene i EU og EØS får frist til 30. juni 2010 med å oversende planen til EU-kommisjonen, som vil avgjøre om planen er god nok og viser hva de nasjonale målene er. Dersom målene er for svake, kan kommisjonen gå til rettslige skritt.
Hvert land må blant annet legge planer for bærekraftig utvikling av biodrivstoff. Handlingsplanene må også inkludere detaljer i planer for skjerpede krav i bygningsforskrifter, informasjonskampanjer, støtteordninger og andre tiltak.
Ønsker langsiktige planer
Den europeiske vindkraftindustrien er glade for å få langsiktige mål å forholde seg til.
– Når denne handlingsplanen er utfylt vil vindkraftbransjen få 27 nasjonale veikart for utviklingen fram mot 2020, som viser hvor mye landene ønsker av de ulike teknologiene år for år, sier Christian Kjær, leder for European Wind Energy Association (EWEA) til Euractiv.com.
– Bør gjøre som EU
Venstre mener dette er den riktige veien å gå.
– Absolutt. Vi har et konkret måltall for vindkraft i Venstres program. Jeg er enig i at hver sektor bør ha konkrete måltall og handlingsplaner som følger opp, sier Kvassheim.
Han mener Norge bør bli enige med EU og få innført Fornybardirektivet snarest, og deretter fylle ut EU-kommisjonens handlingsplan samtidig med resten av Europa.
– Det bør være på plass samtidig som EUs planer, sier Kvassheim.
– Frykter å bli målt
Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen mener at regjeringen er redd for å bli målt på innsatsen.
– I den norske debatten liker vi å framstille oss som verdensmestre, men vi ønsker ikke å bli målt på resultatene og forplikte oss på å gjennomføre det, sier Solvik-Olsen til Teknisk Ukeblad.
– Hva bør Terje Riis-Johansen gjøre med EUs krav om handlingsplaner?
– Han bør følge dette opp og konkretisere det. Vi har krevd en energipolitisk handlingsplan der man går gjennom energi-Norge i dag og se på potensialet for vind, bio, gass, kull og energieffektivisering i tiden framover, sier Solvik-Olsen.
