Blant mer enn 10.000 voksne personer hadde de som var fysisk aktive, høyere smertetoleranse enn de som var stillesittende, og de med høyere aktivitetsnivå hadde høyere smertetoleranse, viser ferske forskningsresultater fra UiT Norges arktiske universitet og Tromsøundersøkelsen.
– Du må ikke være toppidrettsutøver for å ha effekt av å være aktiv, men enhver økning i aktivitetsnivå later til å henge sammen med mindre smerte og mer smertetoleranse, sier doktorgradsstipendiat Anders Årnes fra UiT, som sammen med kolleger står bak studien.
Funnene er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE.
Måtte senke hånden i iskaldt vann
For å finne sammenhengen mellom fysisk aktivitet og smertetoleranse, analyserte Årnes og kollegene data fra 10.732 norske voksne som deltok i den store befolkningsstudien Tromsøundersøkelsen. Forskerne brukte data fra to runder av Tromsøundersøkelsen, den ene utført fra 2007 til 2008 og den andre fra 2015 til 2016.
For å teste smertetoleranse måtte deltakerne senke hånden i iskaldt vann – som holdt 3 grader celsius. De måtte også rapportere selv om sitt fysiske aktivitetsnivå.
.jpg)
– Jeg jobbet selv med datainnsamlingen av disse dataene i Tromsøundersøkelsen og testet hundrevis av forskningsdeltakere, og det er ingen tvil om at smertestimuluset oppleves svært sterkt for veldig mange... Meg selv inkludert, sier Årnes.
Han forklarer at kuldepåvirkningen er så sterk at den utløser et smertesignal fordi kroppen skal stimuleres til å beskytte seg mot vevsskade.
Å bli fysisk aktiv kan være en fordel
.jpg)
I begge rundene av Tromsøundersøkelsen viste seg at deltakere som oppga å være fysisk aktive, hadde høyere smertetoleranse enn de som fortalte om en stillesittende livsstil.
Deltakere med høyere samlet aktivitetsnivå hadde høyere smertetoleranse, og de som hadde mer aktivitet i 2015/2016 enn i 2007/2008, hadde et høyere samlet nivå av smertetoleranse.
– De mest aktive har estimert 20 sekunder høyere toleranse enn de minst aktive; det er en ganske stor forskjell, sier Årnes.
Forskningsfunnene antyder at økt fysisk aktivitet kan være en mulig strategi for å lindre eller avverge kroniske smerter. Men det trengs fortsatt forskning på om det faktisk er en årsak-virkning-sammenheng mellom aktivitet og smertetoleranse, og mulige behandlingsmetoder må utforskes.
Men funnene er tydelige.
– Å bli eller holde seg fysisk aktiv over tid, kan være til fordel for smertetoleransen din. Uansett hva du gjør, er det viktigste at du gjør noe, sier Årnes.
– Både dyreforsøk og eksperimentelle menneskeforsøk har vist at å øke fysisk aktivitet vil kunne øke smertetoleranse og både forebygge og forbedre kronisk smerte. Resultatene fra denne studien sammen med andre vi har gjort, antyder at dette kan være tilfellet jevnt over i en hel populasjon, ikke bare i en nøye utvalgt liten gruppe uten andre forstyrrende faktorer.
Trene mest mulig?
Gjelder det da å trene mest mulig for å håndtere smerter som kan dukke opp i løpet av livet? Vil man da være i bedre stand til å takle smerter i forbindelse med akutte skader, fødsler og andre ting som skjer i livet?
– Jeg tenker at effekten av fysisk aktivitet på smertetoleranse står seg godt for de fleste grupper i befolkningen, selv om det selvsagt kan finnes grupper og individer som dette ikke er tilfellet for, sier Årnes.
Han forklarer at slike eksperimentelle stimuli ikke er direkte overførbare til andre smerter vi opplever som en del av livet, men at de sier noe om hvordan vi som individer er rigget for å håndtere slike signaler. Så spiller jo andre ting – som forutsigbarhet og engstelse, kontekst og kontroll over situasjonen – inn på hvordan vi fortolker en smerte.
– Det gir kanskje mening at de fleste vil håndtere en fødselssmerte mer konstruktivt enn en brannskadeutløst smerte. Men med det man ser skjer med smertefølsomheten til de som trener strukturert over tid, tenker jeg det er noe i dette med at man gjennom regelmessig aktivitet trener seg i å håndtere smerte på en annerledes måte. Man får erfaring med å føle ubehag i en ufarlig og lystbetont setting, og man kan kanskje dra veksel på denne når man møter på smerter i andre sammenhenger, sier forskeren.
Han forteller at det også er mye som tyder på at nervesystemet håndterer signaltrafikken annerledes når man er vant til å være aktiv. Dette gjør at man kanskje ikke trenger reagere like kraftig på en smertefull opplevelse som man ellers ville gjort. Så er det et godt spørsmål om dette er mest en «født sånn- eller en «blitt sånn»-effekt.
– Jeg tenker det mest sannsynlig er en god blanding, men at det ikke er noen grunn til at enkeltes nervesystem skulle fungere slik mens noen andres ikke gjorde det, sier Årnes.
Artikkelen ble først publisert hos UiT
