Lokaliseringa av FabLab Norway til i Lyngen er en direkte følge av at sauebonden Haakon Karlsen jr. i 1995 utviklet sin første elektroniske sauebjelle.
Han brukte mobilteknologi og hjemmelaget antenneutstyr for å overvåke sauene som beitet oppe i Lyngsalpene. Og det fungerte.
Da Telenor kom med i 2001, ble det sprøyet inn millioner, men det var først da MIT ble informert om ”the crazy shepard north of the polar circle”, og fikk kontakt med Karlsen, at snøballen begynte å rulle.
Jordnær forskning
MIT jobber med jordnære problemstillinger som kan løses i samarbeid med lokalt næringsliv og utdanningsinstitusjoner.
Neil Gershenfelt ved MIT slo fast at hvis man fikk datakommunikasjon og antenneteknologi til å fungere mellom høye fjell og dype daler i Lyngen, ville det også fungere i andre områder rundt om i verden med dårlig telefondekning..
Andre forskningsprosjekt, som avising av vindmølleblad, elektroniske veistikker og ei 3D-mus, presset seg etter hvert på. FabLab måtte ha større plass, og med sin amerikanske bakgrunn, drømte Neil Gershenfelt om bygninger i vikingstil.
Han fikk ønsket oppfylt, et halvt år senere står det spektakulære senteret ferdig. Sauebonden har brukt av egne penger, han har fått direktørtittel og konstaterer at ”sauebjella” som for ti år siden var en privat greie på kjøkkenbordet, nå har antatt eventyrlige dimensjoner.
– Forpliktelsene har økt, men jeg er sikker på at vi skal lykkes, sier Karlsen. Som selv mener han har hatt mye flaks. Prosjektet har etter hvert fått anerkjennelse av kommunen, fylket og til slutt staten og regjeringa.
Norske studenter
Høyskolen i Tromsø er med i stiftelsen som er opprettet. Fire av de ansatte jobber med prosjektet på deltid, skolen har sponset en lab pluss en ingeniørstilling og står for softwaregrunnmuren ved FabLab i Lyngen.
Hans Petter Kvaal er dekan på ingeniør- og økonomistudiet og sitter i styret for stiftelsen. Kvaal slår fast at opphold ved senteret vil være en berikelse for studentene. De vil utvikle nye ting som de ikke hadde tenkt på tidligere, bare ved å være i miljøet.
– Vi vil bruke FabLaben mye i forbindelse med prosjektjobbing og håper andre studiesteder i Norge, som f. eks. NTNU, også melder seg på. Bruken vil være gratis. Boforholdene er gode og vi vil presse kostnadene for kost og losji så lavt som mulig, sier Hans Petter Kvaal.
Bygger antennefabrikk
Med Høgskolen i Tromsø og Telenor som viktige samarbeidspartnere har MIT flere ”prosjektballer" i lufta.
FabLab har nå videreforedlet antenna som Karlsen konstruerte. Den enkle løsningen som består av ei glassplate og kobberfolie, skal masseproduseres lokalt i Lyngen og bidra til bedre kommunikasjon rundt om i verden.
Amerikanske og lokale interesser står bak kontrakten som ble undertegnet i forbindelse med åpningen.
