I romjulen ble den første testsatellitten i Galileo-systemet skutt opp fra rakettbasen Baikonour i Kazakhstan.
Satellitten skal teste frekvenser og prøve ut teknologi som skal bygges inn i de senere satellittene.
Først i 2008 begynner oppskytingen av de egentlige navigasjonssatellittene.
Ut av skyggene
Det nye europeiske navigasjonssystemet skal bestå av 30 satellitter. Det skal kunne brukes sammen med dagens amerikanske GPS-system.
Det betyr i praksis at vi om noen år har et navigasjonssystem med langt bedre dekning enn i dag fordi det vil være dobbelt så mange satellitter som kan brukes til posisjonsberegninger. Høye hus og dype skoger vil ikke lenger skygge for satellittsignalene.
Europeisk initiativ
Initiativet til Galileo ble tatt av EU og den europeiske romfartsorganisasjonen ESA på midten av 90-tallet. Målet var å sikre et posisjoneringssystem under sivil kontroll uavhengig av det amerikanske GPS-systemet.
De teknologiske løsningene som ble valgt gjør at de to systemene kan brukes sammen. Vanlige GPS-mottagere vil kunne lese Galileo-signaler. Det europeiske systemet blir dermed både samarbeidspartner og konkurrent til GPS.
For brukerne innebærer dette et system med stor stabilitet, god dekning og mange tjenester. Nøyaktigheten vil øke fra dagens 5 - 20 meter til ned mot en meter når Galileo tas i bruk.
Mottagere over alt
- Om noen år vil mobiltelefoner og biler ha Galileo-mottagere som standardutstyr, tror Frank Udnæs, seksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter. - Du kan finne nærmeste legevakt, pizza-restaurant, veien til slalåmbakken eller sjekke om barna faktisk er på fotballbanen ved et par tastetrykk på mobilen.
Fly, skip, biler, båter - all transport vil i fremtiden bruke satellitter som det fremste hjelpemiddelet i navigasjon. Med Galileo vil det også bli aktuelt å bruke satellittnavigasjon til sikkerhetskritiske oppgaver som landing av fly og helikoptre.
Norsk deltakelse
Norge er med i Galileo gjennom medlemsskapet i den europeiske romorganisasjonen, ESA, og Norsk Romsenter koordinerer den norske deltakelsen i ESAs GalileoSat-program. Norsk industri forhandler om leveranser til satellittene og bakkestasjonene for mange hundre millioner kroner.
Norspace i Horten skal levere en komponent som omformer navigasjonsignalene til radiosignaler som går fra satellitten til mottageren på bakken. Norspace forventer å få kontrakter for opptil 150 millioner kroner for levering av denne komponenten til de 30 planlagte Galileo-satellittene.
