Den opprinnelige planen var at et konsortium bestående av industrigigantene AENA, Alcatel, EADS, Finmeccania, Hispasat, TeleOp og Thales skulle finansiere og stå for utbyggingen av Galileo.
Deretter skulle brukerlandene betale leie for systemet.
Det var Tyskland og England som presset gjennom denne ordningen i sin tid. Men det har vist seg vanskelig for konsortiet å bli enige om hvordan utgiftene skulle fordeles, og tidsplanen for ferdigstilling har blitt utsatt flere ganger.
Tar grep
Dette har ført til bekymring og en viss krisestemning. EU-kommisjonen har etter hvert mistet tålmodigheten. Tyskland har også snudd i sin oppfatning av hvordan Galileo best bør finansieres.
Det er bakgrunnen for den enigheten som 29 land i Europa kom fram til på et møte 22. mai, hvor videre kjøreplan for europeisk rompolitikk ble lagt.
Administrerende direktør Bo Andersen i Norsk Romsenter var også tilstede på dette møtet. Han sier at midlene til Galileo uansett måtte komme fra offentlige midler. – Konseptet blir imidlertid nå endret fra leie til eie. Offentlige midler skal nå altså inn allerede i investeringsfasen, sier han.
- Det viktige nå er hvordan EU skal finne pengene til de store investeringene. Vi snakker om flere milliarder euro. Det skal de europeiske transportministrene forhåpentligvis finne et svar på i et møte i juni, sier Andersen.
Norges rolle
- Den første delen med fire satellitter, som allerede er i gang, er et spleiselag med halvparten hver mellom Den europeiske romorganisasjonen ESA hvor Norge er med, og EU. Der er Norge med fullt i ESA-delen, og vi forhandler om å gå inn i EU-delen. Det vil være en politisk beslutning hvorvidt så skal skje. Det er ennå ikke avklart, sier Andersen.
- Men fra et teknologisk, brukermessig og industrielt synspunkt vil de få en anbefaling om deltagelse fra Norsk Romsenter.
Dyrere
Kostnadene går i været. I 1999 ble Galileo-utbyggingen veregnet til åtte milliarder kroner. Nå er sluttsummen beregnet til 34 milliarder.
Ifølge planen skulle Galileo settes i drift i 2008 og være ferdig utbygget med 30 satellitter i 2012. Den planen holder ikke.
