De gamle ingeniørene visste hva de gjorde da de la inn sikkerhetsmarginer hinsides bedriftsøkonomisk fornuft da de planla og prosjekterte de store dam- og kraftanleggene våre.
– Vi er i den heldige situasjonen at Statkrafts anlegg er bygd i en tid da kvalitet og sikkerhet var fremtredende, sier teknisk sjef Jan Daleng i Statkraft.
– Utbyggerne var villige til å betale ekstra for det som de trauste ingeniørene la inn i sine beregninger. Dette nyter vi godt av i dag, siden anleggene våre har en stor grad av innebygd sikkerhet. Vår oppgave er å opprettholde og forbedre denne kvaliteten der det er nødvendig.
Det verste
Dambrudd er det verste som kan skje ved et kraftanlegg på grunn av de ødeleggelsene som de store vannmassene kan forårsake Sannsynligheten for en slik hendelse ved noen av Statkrafts anlegg er svært liten, nesten ikke-eksisterende.
– Vi er klar over faren, og prioriterer forebyggende arbeid ved dammer og vassdragsanlegg i Statkraft nettopp for å holde sannsynligheten så lav som mulig.
Havari på turbiner med ødeleggelse av de roterende deler og eventuell vannlekkasje og andre følgeskader kan også skje. I tillegg til forebyggende vedlikehold og tilstandsovervåking av alle kritiske komponenter som reduserer sannsynligheten for slike hendelser har Statkraft sikringssystemer som skal forhindre eller redusere følgeskader.
– Vi foretar revisjoner og røntgenefotograferer stålet i turbinhjulet for å avsløre sprekkdannelser. Likevel kan det skje svikt i turbiner. Enten ved at man ikke får med seg alt ved revisjoner, eller ved at det skjer plutselig og uforutsatt, forklarer Tor Lund i Statkraft.
Pionerarbeid
For å forhindre eksplosjoner i transformatorer har Statkraft automatisk eksplosjonsundertrykkende anlegg og brannslukkeanlegg i transformatorrommene i fjell.
– Her har Statkraft drevet et pionerarbeid sammen med andre bedrifter i bransjen, påpeker Tor Lund. Statens forurensingstilsyn (SFT) har nektet Statkraft å bruke gassen halon 1301. Kraftprodusenten må finne et annet slokkemiddel som er like effektivt. De har brukt noen millioner kroner på å utvikle, montere og driftssette eksplosjonsundertrykkende anlegg basert på vann.
– Det begynner nå å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet. Prosjektet inngår i et større bransjeprosjekt hvor vi skal videreutvikle systemet. Vi har stor tro på at vi kan komme fram til et system som er økonomisk regningssvarende å montere. Vi driver kontinuerlig med automatisk overvåking. Vi tar også oljeprøver regelmessig for å analysere og se om det er sykdomstegn i transformatoren, sier Tor Lund.
Trekvart milliarder
Statkraft bruker nesten trekvart milliarder kroner hvert år til vedlikehold. Undersøkelser blant kraftprodusenter viser at Statkraft pr. enhet bruker om lag like mye som de øvrige kraftselskapene på det daglige vedlikeholdet, men betydelig mer på rehabiliteringer.
Siden 1992 har Statkraft arbeidet for å definere riktig vedlikehold av selskapets produksjonsapparat. Dette har dels pågått internt, dels ved hjelp av eksterne fagmiljøer og spesialister innen vedlikeholdsteknologi og dels gjennom forskningsprosjekter.
Målet har hele tiden vært å differensiere vedlikeholdet slik at de vier størst oppmerksomhet på de funksjonene som ved unormale hendelser, feil og havari gir de største konsekvensene. Videre har de arbeidet med å effektivisere vedlikeholdsvirksomheten og forbedre planleggings- og beslutningsunderlaget.
– Fordelingen mellom kostnader til rehabilitering av dammer og vassdragsanlegg og kraftstasjoner varierer over tid, men hittil har rehabiliteringskostnadene på damsiden vært forholdsvis stor, sier Daleng.
På fem til ti års sikt vil også kostnadene til vedlikehold av generatorer, turbiner, transformatorer og annet utstyr i kraftstasjoner øke. Da har de nyeste og største anleggene nådd en alder som medfører mer vedlikehold og rehabilitering.
