Hyllemetre med fotoalbum, eller plastbokser fulle av lysbilder som dokumenterer ferie og fritid sammen med familie og venner, er for mange resultatet av gamle dagers fotografering.
Men albumene støver ned, og lysbildeframviseren virker ikke. Da er det ikke lett å lage digitale album, sende morsomme bilder av bestemor som ung, printe fotobøker og alt det andre vi kan gjøre med digitale bilder. Og bildene kan slett ikke lagres trygt i nettskyen.
Resultatet er at fortiden er mer tåkelagt enn den burde være. Å ta mobilbilder av albumene går an, men det reduserer kvaliteten på bildene betraktelig. Og det er jo ikke slik vi vil bevare fortiden for fremtiden.
Så hva gjør man?
Vi har testet tre metoder for å digitalisere gamle 35 mm negativer og positiver. Har du større, såkalt mellomformatfilm, er det færre valgmuligheter.
De lærde strides om hvordan man skal oversette analog oppløsning til den digitale som vi kjenner, men det er sagt at de aller beste positive filmene med lav ISO-verdi, det vil si film med små korn, har en oppløsning som tilsvarer et digitalt bilde på opptil 20 megapixler. Negativ film har mindre oppløsning.
Det er mye å hente i gammel film, om de skannes i en oppløsning som kan gjengi det som er til stede i originalen. Det er imidlertid ikke noe poeng å skanne med høyere oppløsning enn det som finnes i originalen, selv om det er mulig. Da blir filene for store og uhåndterlige.
Å skanne papirbilder bør bare være en nødløsning forbeholdt de tilfellene der originalfilmen er borte.
- Batteridrevne motorsager: Syv som feller treet uten ledning eller bensin
Alternativene
Denne testen springer ut av egne behov. Det er mange år siden vi satte oss fore å digitalisere fotosamlingen. Både egen, og den faren vår etterlot seg. Så er da spørsmålet hvordan vi gjør det.
Det første alternativet er å sette ut jobben. Det koster, men er enkelt. Japanfoto gjør jobben, men skal du ha bildene lagret i en anstendig kvalitet på 8 MP koster det 9 kroner per bilde. I tillegg kommer startprisen på 39 kroner og prisen per CD på 79 kroner som de lagrer inntil 40 bilder på. Det betyr at en 36 bilders film koster litt over 400 kroner. Har du skuffen full av gamle bildeposer bør du da også ha en skuff med store sedler.
Det andre alternativet er å gjøre det selv. Hittil har vi brukt en Canon F-9000 bordskanner. Den har vesentlig høyere kvalitet enn de skannerne som gjerne er bygd inn i såkalte multifunksjonsskrivere som mange har hjemme.
- Til både musikk og samtale: Vi har testet åtte trådløse ørepropper
Med bordskanner
F-9000 er en kapabel sak. Den kan skanne de fleste filmformater opp til 6x6 cm, og også dokumenter og papirbilder. Ulempen er at det tar lang tid å skanne hvert bilde.
35 mm film monteres i en adapter som kan ta inntil 12 bilder samtidig. Skanningen styres fra PC-en, og det første du gjør er en preskan. Den er rask, og gir deg et inntrykk av bildene i positivt format. Så kan du velge ut bildene du vil ha, justere farge og dynamikk, og starte selve skanningen. Og den er ikke rask, spesielt hvis du velger høyere oppløsning enn 1200 punkter. En slik skanner flytter sensorrekken i ørsmå trinn og jo høyere oppløsning jo flere flytteoperasjoner blir det. I testen skannet vi fire bilder på 2400 dpi og det tok omtrent fire minutter etter preskanningen.
Det tar litt tid å bli fortrolig med alle mulighetene i programvaren. Men om du investerer tiden det tar, gjør bordskanneren en riktig god jobb. Prisen på 2125 kroner er ingen ting å si på.
- Vi har prøvd den: Mobilen med termokamera, lasermåler og luftsensor
Eget bordkamera
Kodak har laget et lite bordkamera som fotograferer bilde etter bilde i slides eller filmstriper. SCANZA Digital Film & Slide Skanner kan til og med digitalisere Super 8-film, men ikke lage video av den.
Bruken kan ikke bli enklere. Det er bare å koble den til en USB-lader, så er den i gang. Du stiller inn oppløsningen på 11 eller 22 MP, velger filmtype og så er det bare å posisjonere filmen riktig ved å betrakte bildene på den 3,5 tommer store LCD-skjermen. Deretter er det bare å trykke på knappen. Bildene lagres på et SD-kort, sendes til PC-en via USB, eller betraktes på TV-en via HDMI. Omtrent som et lysbildeapparat.
Selv om dette er veldig mye enklere og raskere enn med bordskanneren, må vi innrømme at vi ble litt skuffet da vi så kvaliteten. Vi tror rett og slett at selv om ideen er kjempegod, er komponentvalgene litt for billige. Bildesensoren er sannsynligvis litt for liten, og vi tviler på om den har en fysisk oppløsning på 22 MP. Vi tipper at dette er en oppløsning som interpoleres opp fra et lavere pikseltall. I hvert fall ser det slik ut. Prisen på 2294 synes vi er for høy til kvaliteten.
- Brukte elbiler: Dette får du for rundt 100.000 kroner
Med speilrefleks
Det er snart et år siden Nikon annonserte at de ville utstyre sitt nye speilreflekskamera med en filmadapter. Nylig fikk vi låne et oppsett av Nikon.
D850 er et meget avansert fullformatkamera. En av funksjonene, er at den kan snu negativ film til positive bilder. Kombinert med filmdigitaliseringsadapteren ES-2 blir det et veldig praktisk verktøy for den som vil digitalisere film. Adapteren skrus fast på objektivet, og har en spalte for en filmramme som kan ta inntil seks bilder i en stripe, eller en holder for to positiver i pappramme.
Det er lett å plassere filmen i rammen, og så er det bare å skyve rammen inn i adaptersprekken. Bildene kommer til syne på kameraskjermen når man aktiviserer LiveView. På den måten er det lett å posisjonere dem riktig i forhold til bildesensoren.
I motsetning til Kodak-kameraet så har ikke dette noen belysning. Foran på adapteren er det en mattskive som gir jevn belysning av filmen. Er det lite lys sørger kameraet for at eksponeringstiden blir lenger, og det blir jo ikke uskarpt av den grunn når filmen sitter fast foran objektivet. Det erfarte vi til gagns. Var belysningen dårlig, kunne det ta 30 sekunder å eksponere et bilde. Var det godt dagslys gikk det på brøkdelen av et sekund.
Og resultatet? Vi er dypt imponert. Nikon-kameraet fanget opp alt vi drømte om og vel så det. Vi nøyde oss med rundt 12 MP oppløsning, selv om kameraet kunne prestere 45 MP. Så mye oppløsning er det ikke i bildene.
Ingen av metodene var raskere enn med Nikon-kameraet, og det tok ikke mange minuttene å gjøre ferdig en 36 bilders film. Men det er dyrt. Hele stasen koster nærmere 45.000 kroner. D850 er i tillegg et speilreflekskamera, mens Nikon nå har tatt skrittet over i en ny generasjon speilløse fullformatkameraer.
For mange vil digitalisering av fotografifilmer være en engangsjobb. Et råd er derfor å leie et kamera, for eksempel hos Interfoto, der dagleien for et D850 kamerahus er 1140 kroner. Om selve adapteret ikke er til leie, kan det kjøpes for ca. 1500 kroner.
- Slipemaskiner på batteri: Alle gjør jobben, men en utmerker seg
Lurt å etterbehandle
Selvfølgelig er det lurt å gi bildene en omgang i et fotoprogram. Ikke alle bilder fra fortiden er perfekte, men når innskanningen er god er det mulig å hente ut mer gjennom for eksempel Photoshop.
Bildene som ble skannet med bordskanneren hadde mye synlige støvkorn. Det var ikke noe stort problem med de to andre metodene. Sannsynligvis skyldes det måten skannerens lyskilde lyser opp støvkorn på.
- Skal du spørre sjefen om mer lønn? Her er 3 ting du må forberede (TU Ekstra)
