– Testområder for nullutslippsområder, kaller Sintef-forsker Marianne Kjendseth Wiik Fornebu og flere andre steder.
I fremtidens byer må utslipp av klimagasser ned, og da er utvikling av nullutslippsområder helt sentralt. Dette har forskerne ved FME ZEN (Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer) jobbet med i snart åtte år.
Nå har de levert sluttrapporten: Insights into ZEN pilot projects: An overview and experience summary. Wiik er en av forfatterne.
– Områdene fungerer som «innovasjonsknutepunkt» hvor vi tester nye løsninger for bygging, drift og bruk av stedet, forteller hun.
Definisjonen på et nullutslippsområde er en gruppe sammenkoblede bygninger med tilhørende infrastruktur, lokalisert innenfor et avgrenset geografisk område.
Nå blir altså den gamle flyplassen en av testpilotene til forskerne. Målet er å fjerne alle klimagassutslipp. Testingen foregår i samarbeid med fagpersoner, eiendomsutviklere, kommuner, energiselskaper, grunneiere og brukere.
I dag har prosjektet 11 pilotområder. Disse består av tre boligområder med offentlig infrastruktur (Zero Village Bergen, Ydalir, Steinkjer), fem byutviklingsområder (Furuset, Sluppen, Nyhavna, Bodø, Fornebu) og tre campusområder (NTNU Campus Gløshaugen, Campus Evenstad og Mære landbruksskole).
Pilotområdene har betydelige forskjeller i arealstørrelse, funksjoner, type bygg, beliggenhet og hvor langt de har kommet i utviklingen.
Moderne, men historisk bydel
Det er Bærum kommune som har utpekt Fornebu, inkludert «flytårnområdet», som nullutslippsområde. Her bygges den gamle flyplassen ut med flere bydeler, skoler, helsestasjoner og næringsliv. Kreativitet og nytenkning står sentralt i dette prosjektet.
– At ZEN-målene lå på plass fra første dag, har hatt stor betydning for valgene vi tok da vi startet utviklingen av disse områdene, forteller landskapsarkitekt Karen Gunleiksrud, som er prosjektleder for planen rundt flytårnområdet.
Kommunen har vært et samarbeids- og pilotområde siden oppstarten av forskningssenteret, og ser stor verdi i å ha tilgang til oppdatert fagkunnskap og relevante innspill i diskusjoner og beslutninger som skal tas i dette store byutviklingsprosjektet.
Deler på solstrømmen
Kommunens første steg på veien mot å skape et nullutslippssamfunn på Fornebu, var byggingen av Oksenøya senter Treklang. Med barneskole, barnehage og bo- og behandlingssenter er ung og gammel lokalisert sammen på samme tomt.
Her er det montert et stort solcelleanlegg på flere tak og fasader. Det fungerer som et fellesanlegg og gjør det mulig med energiutveksling mellom bygninger. Ellers er det utstrakt bruk av grønne tak, lavkarbonbetong og trekonstruksjoner. Oksenøya er også pilot i FutureBuilt, et bærekraftsprogram som har egne kriterier for nullutslippsbygg.
– Den vanskeligste delen av alle innovasjonsprosjekter er å bestille de innovative løsningene, fordi utviklingen går så raskt og byggeprosesser tar tid, sier Camilla Torp, som er leder for bærekraft og installasjon i Bærum kommune Eiendom.
Skole uten parkering?
En sentral brikke for å nå nullutslippsmålet er å redusere bilkjøringen til skolen og området. Det ble derfor ikke avsatt plass til verken parkering eller slippsone foran skolen. Men av hensyn til praktisk logistikk og sikkerhet for brukerne av byggene, har det vært nødvendig å gjeninnføre slippsonen, i alle fall for en periode.
.png){kind=logo}
– Men vi vet at vi må ta grep for å redusere bilkjøring for at vi skal nå de målene kommunen har satt seg for Fornebu, sier landskapsarkitekt Gunleiksrud.
På initiativ fra FME ZEN har kommunen også vedtatt en kommunedelplan (KDP3) for hele Fornebu.
Jakter de største utslippene
I kommunen har de jobbet i en tverrfaglig gruppe som har tenkt nullutslipp fra første møte. Ofte kommer dette perspektivet inn senere i prosessen. Men da kan det være for sent:
– Det er også første gang vi har gjennomført klimagassberegninger på overordnet plannivå. Dette er viktig for å finne ut hvor de største klimagassutslippene ligger, slik at vi også kan gjøre gode valg i planlegging og gjennomføring, sier Gunleiksrud.
Hun forteller at det har vært svært nyttig, også når det gjelder de historiske bygningene i flytårnområdet. For eksempel blir bygget på brannstasjonen stående. Det skal bidra til stedsidentitet og historisk tilknytning.
Dyrtid påvirker
I løpet av de åtte årene med FME ZEN har både samfunnsendringer og markedsutvikling påvirket prosjektene: Høye renter og økte kostnader har skapt utfordringer. Det kan reduser interessentenes vilje til å forplikte seg, spesielt blant små og mellomstore parter:
– Å oppmuntre til markedsaksept for nye teknologier gjennom klare insentiver og støtte kan utvide bruken. I tillegg kan inspirasjon gjennom pilotprosjekter påvirke fremtidige markeder betydelig, sier Wiik.
– Vellykkede tiltak skaper presedens for å benytte avanserte energiløsninger i byutvikling. Det inspirerer til lignende initiativer og kan fremskynde aksept i markedet, sier forskeren. Men det krever nye forretningsmodeller som effektivt støtter nyskapende løsninger.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
