ARBEIDSLIV Som pensjonert, men fortsatt aktiv ingeniør leser jeg med interesse redaktørens leder om «Gamle og dyre medarbeidere» i Teknisk Ukeblad nr. 2007. Han besværer seg over problemet med AFP-ordningen som mer eller mindre tvinger 62-åringer ut av arbeidslivet. Nå er det vel ikke alle ingeniører – jeg holder meg til denne kategorien arbeidskraft – som omfattes av AFP-ordningen, men som jobber til de går av med normal pensjon når de fyller 67 år. Disse kan jo jobbe videre uten at arbeidsgiveren behøver å betale inn til bedriftens pensjonsording, motta sin månedlige pensjon og samtidig motta en rimelig betaling, kanskje basert på deltidsarbeid. Men her har dessverre myndighetene sørget for at også denne gruppen skal straffes dersom de vil fortsette å arbeide etter å ha fylt 67 år: Pensjonen (folketrygddelen) vil nemlig bli redusert med 40 prosent av hver krone som pensjonisten tjener over 2G (ca. 120 000) fram til han fyller 70 år. Deretter kan han tjene så mye han ønsker og kan, men da er han kanskje ikke så attraktiv lenger?
Problemet med AFP-ordningen er det vel vanskelig å gjøre noe med, men det trengs bare et pennestrøk og litt velvilje fra politikerne som sitter i regjeringen for å stryke regelen om 40 prosent reduksjon mellom 67 og 70 år. Hvorfor gjør de ikke det? Det vil gi et større insitament til dem som kanskje ønsker å jobbe videre, men som ikke gjør noe med det nettopp pga. at de straffes for å jobbe. Hva gjør arbeidstakerorganisasjonene for å presse på politikerne i disse dager da alle skriker etter arbeidskraft og alle, inklusive de samme politikerne, sier at det er ønskelig å beholde folk lenger i arbeid?
Selv har jeg vært heldig å kunne jobbe hele tiden fra jeg fylte 67 år og til nå da jeg har passert 73. Ikke full tid, men så pass mye at jeg har holdt meg oppdatert og holdt kontakten med mine kolleger i Norconsult der jeg jobbet fram til pensjonsalderen. Det var surt å få redusert pensjonen i de tre årene (det første året i 2001 var grensen bare 1G), men det ble oppveiet av tilfredsstillelsen av å kunne jobbe videre med faget mitt i inn- og utland.
Dersom man ønsker å jobbe videre etter 67 år, kan man gjøre det lettere for en mulig oppdragsgiver å engasjere en ved å starte et enkeltmannsfirma eller, noe som er litt mer komplisert, å starte et eget aksjeselskap. Derved slipper oppdragsgiveren å betale arbeidsgiveravgift, og man blir selv ansvarlig for merverdiavgift og skatt.
Sivilingeniør og pensjonist Tor Stavsholt
