Econ Pöyry har laget rapporten "IKT og klimagassutslipp" på oppdrag for Fornyingsdepartementet. Formålet er å så hvordan informasjonsteknologi i praksis kan redusere utslipp av skadelige klimagasser.
– Det offentlige kan gjennomføre en rekke tiltak for å bidra til at IKT kan redusere klimagassutslippene og andre miljøproblemer både i egen virksomhet og i privat sektor, konkluderer Econ.
Her er et utdrag.
Fra produkter til tjenester
IKT genererer nye løsninger som gjør det mulig å tilfredsstille ulike behov på en helt ny måte. Nye, miljøvennlige løsninger som skifter fokus fra fysiske løsninger til virtuelle,
web-baserte løsninger bør oppmuntres.
Tunge regler
Lovreguleringer og avgifter bør gjennomgås med sikte på å fjerne eventuelle hindre for slike løsninger.
Spesielt bør reguleringene i telesektoren og tilgrensende områder vurderes kritisk med hensyn til mulige unødvendige hindre for økt bruk av IKT i ulike sammenhenger.
For eksempel er det mangel på økonomiske incentiver for allmennleger å bruke telemedisin ettersom statens støtteordninger kun dekker fremmøte pasienter.
E-signatur
Det er viktig å sikre konkurranse i de ulike delene av telemarkedet. Etablering av tekniske standarder for e-journaler, e-signatur og liknende er viktig for sikre bruk av IKT på nye områder.
Dette kan være forhold som bransjen selv kan definere og avklare, men myndighetene bør vurdere om det er nødvendig å bidra til å samordne disse prosessene for å sikre raskere og bedre løsninger.
Videokonferanser kan være med på å endre dette fokus, ved at en organisasjon ”kjøper” møter fremfor reiser.
– Finansdepartementet på banen
Hos IKT Norge har prosjektleder for Grønn IT Benedicte Fasmer Waaler ventet spent på rapporten.
– Den viser at IT er et reelt virkemiddel for å redusere utslipp. Den viser også at Justisdepartementet må endre regelverk, og at Finansdepartementet må bidra med sine virkemidler for at IT skal kunne benyttes fullt ut som et redskap for å kutte klimagassutslippene, sier prosjektlederen til Teknisk Ukeblad.
Grønnere anbud
Rapporten sier videre at det offentlige handler for omkring 250 milliarder årlig og kan sette krav til miljø og klima ved egne innkjøp. Systemet for offentlige innkjøp bør gjennomgås for å sikre at
regler og praksis bidrar til å fremme miljøvennlige IKT-tjenester både ved kjøp av varer og tjenester.
For eksempel kan det offentlige gjennom sine innkjøp gå foran ved benytte energismarte løsninger.
Tynn klient
Et eksempel er NAV der man erstattet PC-er med såkalte ”tynne klienter”.
Ifølge NAV medfører dette bedret arbeidsmiljø grunnet mindre støy og varme, 130 tonn lavere CO 2-utslipp pga. lavere strømforbruk og mindre avfall ved innkjøp og avhending.
Nye miljøkriterier for innkjøp av IKT-produkter i staten offentliggjort i november 2008 er et annet eksempel på dette, der det er miljøkriterier knyttet til energiforbruk, levetid, gjenbruk av utstyr og trygg avhending.
Leasing
Kanskje kan det utvikles tilsvarende for energieffektivisering i offentlige bygg eller at leasing-biler erstattes med integrerte løsninger for fleksibelt arbeid som omfatter el-biler, bildeling,
hjemmearbeid, videokonferanser etc.
Også gjennom sin reisepolicy kan staten styre mye av dette, ved å redusere reisebudsjettene og i stedet legge opp til økt bruk av videokonferanser.
Vise fordelene
Mange nye elektroniske løsninger for tjenesteytelser har forenklet hverdagen for mange de senere år; Skatteetaten, Lånekassen, AltInn, MinSide er noen eksempler. I dag er ulike døgnåpne, offentlige nett-tjenester etablert uten at de er koblet til noen miljømessige vurderinger.
Heller ikke når telefon- og videokonferanser m.m. benyttes gjøres det oppmerksom på de betydelige miljømessige fordelene dette innebærer.
Kutt-premie
De ansatte bør informeres om dette, og oppfordres til å rapportere miljøgevinster (eller tap) som følge av ulike valg av løsninger. Synliggjøring er ikke bare viktig på investeringstidspunktet, men også under implementeringen.
Staten kan inspirere til bruk av ulike incentivordninger eller belønningssystemer for de som velger miljømessig gunstige løsninger, som videokonferanser i stedet for reiser.
”Månedens klimakutter” kunne for eksempel velges og premieres i de enkelte etatene.
Redusere effekter
Helt nye metoder for å tilfredsstille behov har både positive og negative sideeffekter (”feedback”) på miljøet.
For eksempel vil en overgang til e-handel i betydelig grad redusere ressursbruken i handelen, men dette vil kreve endringer i blant annet transportsystemer som helt eller delvis kan spise opp de positive effektene.
Mer cyber-produkter
For å unngå dette må en for eksempel gå over fra fysiske til virtuelle produkter og nye former for service.
Et annet eksempel på en positiv ”feedback” fra bruk av videokonferanser er at jo flere som har tilgang til videokonferanseutstyr, jo mer attraktivt er det for andre å ha tilgang. Kanskje medfører dette også lavere priser.
Forskning
Forskning på hvordan slike løsninger kan utformes, inkludert hvordan de kan gjennomføres, kan være en viktig del av en langsiktig strategi mot å minimere negative, indirekte effekter av ulike e-løsninger.
