Mange systemadministratorer er henrykte over at den sentraliserte stormaskinmodellen er tilbake i form av tynne klienter. Dette fordi systemene blir lettere å holde i drift og vedlikeholde. Flere firmaer som driver med markedsundersøkelser, venter at salget av tynne klienter vil gå forbi salget av PC-er i løpet av et par år.
Tynne klienter innebærer at stormaskinen erstattes av en Windows-tjener, mens tynne klienter tar over for terminalene. All programvare blir lagret, oppdatert og kjørt på tjeneren.
De tynne klientene kan vise Windows-skjermbilder. Alle inngrep fra brukeren overføres fra den tynne klienten til tjeneren, hvor de blir behandlet som om det skulle skjedd direkte på tjeneren.
Samme systemløsning
Selv om uttrykket tynne klienter ikke fantes i 1970, fungerte den originale metoden for å kjøre flere prosesser på en stormaskin på samme måte. Stormaskinen var nesten alltid låst vekk i et beskyttet miljø, og vedlikeholdt av noen få spesialister.
Dataakspertene jobbet ikke bare med utstyret, men tok også hånd om all programvare. De la inn, vedlikeholdt og fjernet brukere og programmer, og var ansvarlige for sikkerhetslagring.
Den vanlige brukeren var aldri inne i selve tjenerrommet. Han hadde tilgang til programmene fra en av mange terminaler i bygget. Hvis det var et system der brukerne kunne tilpasse arbeidsflaten på skjermen individuelt, kom han tilbake til den samme arbeidsflaten han hadde forlatt – uansett hvilken terminal han logget seg på.
Det var bare stormaskinen som var vedlikeholdsmessig komplisert; bare der var programvaren lagret. Terminalene var enkle. Hvis en av dem feilet, var det bare å bytte den ut. Det var ikke nødvendig å konfigurere programmene, fordi all konfigurering lå på stormaskinen sammen med programmer og data.
PC-dominansen svekkes
Det er bare de siste årene vi har kunnet gå tilbake til den originale, sentraliserte datamaskinmodellen – mellom stormaskintiden og de nå dominerende personlige datamaskinene.
Uten tvil er PC-en er et fantastisk produkt, men for bedrifter har den klare ulemper. Når hver ansatt skal ha råderett over sin egen maskin, er vedlikehold av programvare et stort problem.
Med tynne klienter kan systemadministratorene sette tjenerne i beskyttede miljøer, administrere dem riktig i forhold til bedriftens politikk, og gi brukerne tilgang til programmer og data ved å bruke billige maskiner.
I de fleste tilfeller kan ikke brukeren merke forskjell fra sin gamle PC. De som vedlikeholder systemet, får ansvaret for et par sentralt plasserte servere, i stedet for mange PC-er som er spredd rundt hele bygningen.
Microsoft er en pådriver
En av faktorene som sterkest driver utviklingen mot tynne klienter, er Microsofts operativsystem Windows 2000. Med en innebygd terminaltjener kan alle som kjøper Windows 2000-tjener, bruke tynn klientteknologi. De kan også vente at leverandørene av tjenere og programvare behersker teknologien.
Microsofts terminaltjener er også tilgjengelig i Windows NT 4.0. Mange sluttbrukere vet ikke om disse mulighetene.
Unødig hurtig
Hvis du tenker over hvordan de fleste nyinstallerte PC-er blir brukt, virker det sannsynlig at tynne klienter vil gå forbi salgsmessig i løpet av et par år. Raskere maskinvare betyr i de fleste tilfeller at PC-en får mer tid til å vente på at brukeren skal gi den noe utfordrende å tygge på.
Dagens PC-er svetter ikke ved normal bruk i kontorene eller i fabrikken. Der er utfordringene tekstbehandling, regneark, Internett-tilgang eller å vise data. Derimot svetter de som har ansvaret for at systemet fungerer, når alle maskinene skal utføre sine oppgaver.
Spesielt i produksjonsnettverk har det stor betydning at nettverket fungerer som det skal, fordi produksjonen er det eneste som virkelig genererer penger i bedriften. En fornuftig arkitektur er at alle operatørvisninger går via tynne klienter, all I/O går via dedikerte PC-er, og at all databehandling og lagring skjer på tjenere.
