Ifølge BKK står flere utbygginger nå i fare, fordi energi- og miljøkomiteen likevel ikke går inn for å endre inntektsreguleringen for nettselskapene.
– Derfor er det nesten uforståelig at ikke politikerne benytter anledningen til å gjøre noe med inntektsreguleringen for nettselskapene når de skal behandle den nye energiloven, sier konsernsjef Atle Neteland i BKK.
Holder igjen
Han mener at dagens regulering først og fremst gavner de nettselskapene som ikke investerer.
– Dagens modell gir signal om å holde igjen, og investere mindre enn det samfunnet er tjent med.
BKK mener at dagens modell er uforutsigbar både for nettselskapene og produsenter som ønsker å knytte seg til strømnettet, i tillegg til at den er svært komplisert.
Forhistorisk regime
I Hardanger, Voss og Samnanger har lokale interessenter planer om å bygge ut 260 MW ny vannkraft, som kan produsere opp mot 1 terawattime fornybar energi i året.
– Med dagens kraftpriser er det snakk om verdier for 300-400 millioner kroner årlig. For å få produksjonen ut av området ønsker BKK å forsterke nettet for ca. 300 millioner kroner, sier Neteland, som understreker at en del av forutsetningene for disse investeringene har vært forventede endringer i de økonomiske reguleringene i forbindelse med den nye energiloven.
– Når politikerne i energi- og miljøkomiteen nå velger å beholde et forhistorisk regime, står hele prosjektet i fare, sier han.
Et hinder
I forslag til endring i energiloven foreslås det en plikt til å knytte ny produksjon til nettet.
BKK mener at uten endringer i reguleringsmodellen, vil dette i beste fall føre til at utbygging og oppgradering av strømnettet blir utsatt.
– Dagens regulering bærer dessverre preg av de energiutfordringene vi hadde på 1990-tallet, og hindrer oss i å nå dagens energi- og klimapolitiske mål, mener Neteland.
