Med demokratenes Joe Biden får USA sin eldste nyvalgte president noensinne. Da er det også lett å anta at et av verdens viktigste teknologiland også får en litt akterutseilt president med lite interesse for teknologi.
Ikke ulikt hvordan Donald Trump har framstått, med søkelys for eksempel på å redde gammeldagse arbeidsplasser i kullindustrien – noe han i liten grad lyktes med.
Om vi ser på hva Biden har løftet fram om teknologi før valget, virker i det minste 77-åringen opptatt av mer teknologi enn Twitter, der den avtroppende presidenten ofte har fremmet sin politikk.
Vitenskap og kunnskap ser ut til å stå sentralt i Bidens program. Mandag utnevner han blant annet en egen innsatsgruppe mot covid-19, som han understreker skal være vitenskapsbasert.
Større satsing på forskning
Ett av løftene i forkant av valget er å forplikte seg til et program for forskning, utvikling og ny teknologi – det Biden kaller «breakthrough technologies» – på til sammen 300 milliarder dollar. Det skal sørge for jobber av høy kvalitet innen økonomisk viktige sektorer som produksjon og teknologi. Det er her Biden nevner elbiler, 5G og kunstig intelligens som eksempler. Biden selv forventer at en slik satsing vil skape 3 millioner nye jobber i USA.
Ifølge Biden brukte USA i 1964 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning og utvikling. Nå er andelen nede på 0,7 prosent.
Biden ønsker også å etablere teknologiklynger som skal forene forskning og utvikling med små og mellomstore bedrifter og opplæring av ansatte som trenger ny kompetanse.
Best på batteriteknologi
Om ikke programmet er veldig fullt av detaljer, nevner Biden at han vil ha USA på førsteplass når det gjelder å levere elbiler og batteriteknologi, bygget av amerikanske arbeidere, til resten av verden. Programmet trekker flere steder fram at USA skal være en produsent av varer. «No more ‘invent it here, make it there’», skriver Biden. Han vil tvert imot øke andelen amerikanskproduserte deler i hver enkelt bil.
Ikke minst spiller også Biden på sin rolle under den store finanskrisen, da USAs bilindustri nærmest var i ferd med å gå til grunne.
Bilindustrien er kritisk for å få til en grønn, utslippsfri framtid, ifølge Bidens program. Biden vil blant annet forplikte det offentlige til å kjøpe elbiler for milliarder av dollar. Alle byer med over 100.000 innbyggere skal også ha offentlig transport som er uten klimagassutslipp.
Skred-katastrofen som ble en vekker
Biden og Statnett er på linje
Energispørsmål står sentralt i USA, og Biden vil ha en kraftsektor uten utslipp av karbondioksid innen 2035. Batteriteknologi, grønt hydrogen og kjernekraft er noen av elementene Biden sier han vil legge vekt på. Om ti år skal grønt hydrogen være på samme prisnivå som vanlig hydrogen. Nettopp det er ikke Biden alene om å tro på. TU fortalte nylig at Statnett har nøyaktig samme forventning til prisutviklingen.
Biden vil etablere et nytt klimadirektorat, Advanced Research Projects Agency on Climate. Det skal bidra til teknologisk utvikling som skal sikre blant annet lagring av strøm til en tiendedel av kostnaden ved litiumione-batterier, små, billige og sikre kjernekraftverk, kutte ut klimaskadelige kjølegasser, bygninger uten utslipp og neste generasjon elektrolysører. Biden vil naturligvis også fange CO₂, og enten bruke den blant annet i sementproduksjon eller lagre den under jorda.
Han har allerede varslet at han vil ha USA med i Parisavtalen, med forpliktende kutt i utslipp av klimagasser. I dag er USA det viktigste landet som står utenfor avtalen. I programmet nevner den kommende presidenten at han vil ha en karbonskatt på utenlandske varer, slik at forurensende land ikke skal kunne dra økonomisk nytte av en skitten og billig produksjon.
Innen fornybare energikilder som vind og sol, nevner presidenten at han vil ha millioner av solcellepaneler og titusener av vindturbiner.
Biden har gitt litt forskjellige signaler hva gjelder oljeproduksjonen i USA. Olje- og gassforeningen mener Biden vil ha slutt på olje og gass. I en debatt med Trump sa også Biden i valgkampen at han vil ha en overgang fra olje – innforstått til fornybare energikilder. I etterkant av debatten forsøkte medarbeidere til Biden å korrigere dette til å gjelde subsidier av oljeindustrien. Kommende visepresident Kamala Harris understreket i en senere debatt at fracking fortsatt skal være lov.
.png){kind=logo}
Hva Biden har lovet, er å skape 250.000 jobber gjennom et program for å plugge utrangerte oljebrønner og gassfelt i USA, som i dag lekker.
Inspirert av Kina?
Når man leser programmet, kan de se ut som om den kommende presidenten er inspirert av Kinas satsing på forskning og utvikling. Biden peker på at Kina antakelig passerer USA i 2020 i penger brukt på forskning og utvikling, og viser til at Kina har et eget «Made in China»-program.
Blant annet forplikter Biden seg til å kjøpe amerikansk produsert teknologi når det gjelder telekom og kunstig intelligens. Huawei er ikke nevnt spesifikt, men det er lett å se for seg at det er den kinesiske produsenten Biden har i tankene her.
USA trenger også bedre teknologisk opplæring av arbeidsstyrken. Biden ble tidlig i valgkampen kjent for et utsagn om at kullarbeidere kunne lære seg å kode. Det eksempelet blir ikke gjentatt i programmet, men Biden vil ha flere som har digital, statistisk og teknologisk kunnskap.
Den påtroppende presidenten nevner spesifikt en plan om å investere i teknisk utdanning for skoleelever i alderen 14–18 år.
Hvordan det vil spille inn at Harris blir visepresident hva gjelder myndighetenes tiltak overfor de store teknologiselskapene i Silicon Valley, gjenstår å se. Harris har hatt støtte fra disse selskapene i tidligere valgkamper. Det virker imidlertid som om det er tverrpolitisk enighet i USA om at de største teknologiselskapene har for stor innflytelse.
Hva Biden klarer å gjennomføre av disse tiltakene og hvor mange av målene han klarer å nå, gjenstår definitivt å se.
.jpg)
Energieffektivisering – en tapt mulighet i statsbudsjettet
