Omregnet til elektrisitet produserer Norge rundt nesten 1000 TWh i gass, i tillegg til 115 TWh fra vannkraft.
– Gassnasjonen Norge eksporterer nesten hele denne miljøvennlige energibæreren. Likevel må vi i et normalår importere rundt 10 prosent av den elektriske kraften vi trenger, sier Myhre. Han mener at vi, til tross for våre ressurser, paradoksalt nok er atskillig mer sårbare i en energikrise enn for eksempel Danmark, som nesten bare har kullkraft. Finland har mange forskjellige sikre kilder som kjernekraft, gasskraft, og bio – blant annet torv – alle energibærere som ikke er avhengige av nedbør. Island har rikelig med energi fra jordvarme og vann. Norge står svakest.
Miljøfundamentalisme
– Jeg har ingen tro på at man kan vinne frem med fanatiske og fundamentalistiske holdninger når det gjelder miljø og energi, sier Myhre videre. Man kan gjerne hardnakket være mot bruk av naturgass i Norge, men det hjelper ikke miljøet hvis den likevel brukes andre steder under vår felles atmosfære.
Lyse Energi forsyner Nord-Jæren og Ryfylkeøyene med naturgass som utgjør en energimengde tilsvarende Saudafallenes siste utbygging.
Bioavfall går til Forus Energi og Gjenvinning som sammen med annet avfall produserer energi nok til å forsyne 13 000-14 000 mennesker med vannbåren varme og elektrisitet, og der naturgass er «back up» for biosøppelbrenningen. Det 50 km lange røret fra Kårstø til Risavika fortsetter med 400 km rørnett over land.
Provoserende avgiftsforslag
Norge står i en særstilling siden vi bruker store mengder strøm til oppvarming, noe som har vært kritisert i debatten om energibruk. – Likevel foreslår den rødgrønne regjeringen å innføre en CO 2-avgift på bruk av naturgass for oppvarming av boliger og næringsbygg. Dette er meget provoserende! sier Ap-veteranen.
– På dette punktet er jeg meget skuffet over mitt eget parti, som sammen med LO har arbeidet for at Norge skal bruke mer gass. Nå begrunner regjeringen CO 2-avgiften med at naturgassen ikke skal utkonkurrere mer miljøvennlige alternativ. Avgiften er simpelthen ikke basert på hvordan den virker i praksis. Utrederne har ikke undersøkt der gass benyttes til oppvarming. Konsekvensene av avgiften er ikke miljøvennlige. Det må være utilsiktet, hvis det da ikke er dirigert av miljøfundamentalister uten den minste interesse for konsekvensanalyse, sier Myhre.
– En slik avgift gir dårlig signaleffekt, sier han. – På den ene siden bevilger man 30 millioner kroner til Enova for å stimulere til økt bruk av naturgass. Deretter foreslås avgift på gassbruk. Hvor er logikken? Veksthusnæringen, den største avtakeren her på Jæren og Ryfylkeøyene, er heldigvis unntatt. Avgiften gir også fremdeles et rav ruskende galt regnskap. Et biomiljøprosjekt som Forus Gjenvinningsanlegg vil måtte betale 800 000 kroner per år i gassavgift. I tillegg er det husholdningene som rammes. Dette kan umulig være tilsiktet.
Gass bedrer miljøet
– Uansett argumentasjon er gass det mest miljøvennlige og hensiktsmessige vi kan bruke mens vi får flere og bedre fornybare kilder, sier Myhre. – Bevisene for miljøgevinst og strømsparegevinst ved bruk av gass er bastante. Bare et eksempel: Gasnor og Lyse har levert gass som erstatter tyngre fyringsoljer til oppvarming i Rogaland og Hordaland. Det har ført til at vi slipper ut 140 000 tonn mindre CO 2 per år. I tillegg kommer den elektrisiteten som spares fra oppvarming fordi den skjer med gass.
Miljøskadelig fis
– Til perspektivet hører også at en middels melkeku fiser ca. 500 kilo metan hvert år. Omgjort til CO 2, snakker vi om 10 tonn per ku per år. Fire sauer blåser ut like mye som ei ku. Multipliser dette med antall kuer og sauer i Norge, og pluss på med andre planteetende dyr som elg og reinsdyr og hjort etc., så blir det anselige mengder, påpeker Myhre.
– Vi som mener at vi kunne bruke mer av vår egen gass i stedet for å brenne den opp nede i Europa, blir sett på som miljøverstinger. Det er pinlig fordi jeg har vært miljøpolitiker i hele mitt liv. Selv når fordelene ved bruk av gass blir tallmessig påvist, blir det ikke godtatt. Ingen «rettroende» tør det. Når vi så fikk en statsminister som ikke kunne si gasskraftverk, men bare ”sterkt forurensende gasskraftverk, ble gass som miljøsynder klubbet.
Nå er til og med kirken koplet inn. Vår Herres vrede vil ifølge biskop Bondevik i Møre og Romsdal visstnok ramme oss på det grusomste hvis CO 2-rensingen på Mongstad skjer i 2014 i stedet for 2012 – forstå det den som kan.
Vi gir blaffen i miljøet
– Ved strømkriser gir vi totalt blaffen i miljøet, sier Myhre. – Det norske eksempelet er tørråret 2002. Prisene føk i været, og vi kjøpte inn store mengder kraft fra Danmark, produsert av forurensende kull. Gamle umoderne kullkraftverk ble fyrt i gang for at vi skulle få strøm. Hovedfokuset var på forsyningen, ikke miljøet, taperen var miljøet.
Lokalt inngikk Lyse en avtale med Statoil om å kjøre i gang motorene på tungolje på to tankskip som skulle legges i Hillevåg for å skaffe tilleggsstrøm til nettet. Det ville dekke omtrent 10 prosent av det som vi vanligvis brukte som en god hjelp fra høst til over jul. Tillatelse til å gjøre dette ble gitt over natten. Ingen protest mot tungoljen som ville slippe ut mer CO 2 i løpet av en uke enn det hele Stavanger gjør.
Myhre mener ikke at kraftkrevende industri var skyld i krisen. – Nei, industrien hadde sitt maksimumsforbruk i 1988, og har siden da ikke brukt mer strøm. Det er i de private husholdningene forbruket øker, både fossile som fornybare energibærere. Når alle i en familie skal lade mobiltelefoner, vises det igjen på forbruket. Omtrent alle redskaper i et hus drives elektrisk, alle har råd til dem. Et moderne kjøkken og vaskerom er en stor forbruker av strøm, datamaskiner, radioer og TV-er står på standby. Og man snakker om å skifte til elektriske biler fordi de er miljøvennlige. Tenker våre yngste miljøforkjempere over energibruket ved en dusj. Vil de ofre popkonserter?
Når det gjelder kraftkrevende industri, mener noen økonomer at vi bare skal legge den ned, påpeker Myhre. – Men vi må ha industri for den er en av de vesentligste bidragsytere til verdiskapingen her til lands og delvis opprettholder og utvikle verdiskapnngen i deler av distrikts-Norge. Behovet for aluminium og andre smeltede produkter øker, og noen må produsere det. Det vi produserer i den kraftkrevende industrien går stort sett til eksport av «energi i fast form», skapt på en meget miljøvennlig måte. Slik produksjon kan ikke gjøres mer miljøvennlig i andre land. Perspektivet ved det globale miljøregnskapet må aldri tapes av syne, sier Lars Anders Myhre.
