– Kraft er det alltid mulig å skaffe seg til Norske Skogs papirmaskin i Skogn. Men i normalår betyr det importert kraft. Varme til anlegget i Skogn er det naturlig å skaffe fra olje. Det er det mest konkurransedyktige alternativet til å bygge gasskraftverk, sier administrerende direktør Steinar Bysveen i Industrikraft Midt-Norge (IMN).
Selv i år 2000, da store deler av landet har fått rekordmye nedbør, er fyllingsgraden i vannmagasinene totalt sett lavere enn året før. Riktignok eksporterer Norge rundt 40 gigawattimer daglig, men det er fordi årets nedbør er skjevt geografisk fordelt.
Mange variable
IMN kan forbrenne 1,1 milliarder Sm3 naturgass i året. Installert effekt blir på ca. 800 MW elektrisk kraft fordelt på to aggregater. Hvert aggregat har i tillegg en kapasitet på125 MW varme. Totalt vil varmeproduksjonen være på 1TWh årlig.
I en utredning fra Sintef Energiforskning AS antas det at kraftprisene vil synke og forbruket øke når gasskraftverket bygges i Skogn. Konsekvensene for utslippene av klimagasser og SO2 er anslått for Norge og globalt. De norske utslippene av CO2 går opp med 1,9 millioner tonn per år. Globalt skjer en nedgang på1,1–1,2 millioner tonn. Dersom fremtidig økning betyr overgang fra olje til el, blir økningen 0,1 millioner tonn lavere nasjonalt og internasjonalt.
CO øker med 1100 tonn. Globalt blir det en nedgang på 1200 tonn. SO2 reduseres med 500 tonn, globalt med 8000 tonn. NOx øker med 1200 tonn innenlands men reduseres med 2400 tonn globalt.
Informasjonssjef i Industrikraft Midt-Norge, Petter Haugan, viser til en tilleggsutredning om andre måter å skaffe energi til papirfabrikken på. Den konkluderer med at den eneste realistiske måten å skaffe varme på, er å brenne olje og øke biobrensel noe. Det vil gi et årlig utslipp på 150-200.000 tonn CO2 og 300-400 tonn Nox.
Oljefyring lokalt gir utslipp på 1000–500 tonn SO2. Ved kraftimport øker dette til 8000 tonn SO2 årlig.
Vindkraft
Det viser seg at bioenergi ikke kan dekke hele varmebehovet etter utbyggingen. Olje eller el er de eneste realistiske alternativene til varme fra et kraftvarmeverk.
Ved å installere vindturbiner med nominell kapasitet 2000 MW, er det mulig å skaffe like mye el som ved å bygge gasskraftverket. Dette vil imidlertid kreve et areal på 200 kvadratkilometer og mellom 1000 og 2000 turbiner med en høyde på 60-80 meter.
I utslippstillatelsen fra Statens forurensningstilsyn (SFT) står det at når virksomheten skal skifte ut utstyr som gjør det teknisk mulig å redusere forurensningen bedre enn da tillatelsen ble gitt, skal SFT ha melding om dette.
Tommelen ned
Miljøorganisasjonene vender tommelen ned for gasskraftverk. De viser til at all spillvarme ikke utnyttes og at Levanger vil oppleve uheldige konsentrasjoner av NOx og ozon – i tillegg til at kraftverket forverrer muligheten til å oppfylle Kyotoprotokollen.
Bellona aksepterer ikke utslippsnivåene og mener IMN ikke planlegger å bygge ut gasskraftverket etter best tilgjengelig teknologi (BAT).
SFT mener at ingen av de tekniske løsningene som kan redusere utslipp av CO2- utslippene fra gasskraftverk, kan betraktes som BAT i dag. Gasskraftverk i EØS-land har ikke fått krav om utslippsreduksjoner av CO2. Derfor tillater SFT et årlig utslipp på 2,2 millioner tonn CO2 fra gasskraftverket i Skogn.
Utredninger ved Norske Skog viser at det ikke er realistisk å bygge mindre kraftvarmeverk tilpasset lokale varmebehov i regionen som et alternativ til et stort kraftvarmeverk i Skogn. Dette skyldes manglende distribusjonssystem for naturgass – unntatt noe LNG fra Tjeldbergodden. Det kreves et stort gasskraftverk for å forsvare utbyggingen av distribusjonssystemet. Senere er det mulig å knytte mindre kraftvarmeanlegg tilpasset lokale forhold til den da eksisterende gassrørledningen.
