Petroleumstilsynet har funnet flere brudd på regelverket, etter å ha gransket gasslekkasjen på Kårstø i januar i år.
Hele 1,3 kilo gass lakk ut hvert sekund, og det tok 9,5 timer før de klarte å stanse lekkasjen. Total mengde gass i lekkasjen er beregnet til cirka 22 tonn, melder Ptil.
Deler av et gassførende rør kunne dessuten ha blitt eksponert for jetbrann og stråling, noe som kunne ha antent gassen.
Utmattingsbrudd
Under normal drift ble det den 7. januar 2016, klokken 22.16, oppdaget en gasslekkasje i Statpipe mottaksområdet på Kårstø.
Det oppstod nesten fullt brudd i en instrumentkobling med indre diameter på 9,1 mm. Trykket da lekkasjen startet var på rundt 140 bar.
Lekkasjeraten er beregnet til å være 1,3 kg/s. 100 gram i sekundet har betydelig ulykkespotensial, ifølge Ptil.
Lekkasjen oppstod som følge av et utmattingsbrudd i en instrumentkobling. Utmattingsbruddet skyldes mangelfull mekanisk avstiving, i kombinasjon med at systemets egenfrekvenser hadde samme frekvens som finnes i normale vindhastigheter.
Årsaken til at lekkasjen varte i hele 9,5 timer var at en ikke hadde trykkavlastningsmuligheter fra kontrollrommet hvor lekkasjen oppstod, forklarer Petroleumstilsynet.
Kunne ha eskalert
Ingen personer ble skadet i hendelsen, og de materielle skadene var små.
– Hendelsen hadde imidlertid et eskaleringspotensial knyttet til en mulig antennelse av gasslekkasjen. Deler av et gassførende rør kunne blitt eksponert for jetbrann og stråling, skriver tilsynsmyndigheten.
Dersom personell hadde vært i nærheten av lekkasjestedet ved en antennelse, kunne dette ha gitt alvorlige personskader og mulig dødsfall.
Ptils gransking av hendelsen har identifisert avvik knyttet til mekanisk avstiving av instrument, læring og forbedring og manglende plan for trykkavlastning i en nødsituasjon, i tillegg til flere forbedringspunkter.
Kårstø gassbehandlings- og kondensatanlegg ligger i Tysvær kommune i Rogaland. Operatør for Kårstøanlegget er Gassco og Statoil er teknisk driftsansvarlig.
- Goliat-ansatte varslet myndighetene: 12 dager senere kom ulykken de hadde forutsett
– Alvorlig
Elin Isaksen i Statoil forklarer at både Statoils egen gransking og granskingen til Ptil konkluderer med at lekkasjen i januar var alvorlig.
.png){kind=logo}
– Vi tar Ptils kommentarer til etterretning og vil gi et svar til dem innen fristen de har satt. Vi har i etterkant gjort flere tiltak for å følge opp for å forhindre at en slik hendelse skal skje igjen, uttaler hun til Teknisk Ukeblad.
Hun forklarer videre at siden lekkasjen skyldtes materialtretthet i en kobling til et manometer, går Statoil gjennom alle disse på anlegget for å verifisere at de står rett, og de har også fjernet noen.
– Kårstø er Europas største gassprosesseringsanlegg, og sikkerhet for de som jobber ved anlegget er det viktigste for oss. Vi jobber derfor kontinuerlig med å sikre læring på tvers av anlegg, sier Isaksen.
- Nito om Statoil-kuttene: – Vi har ikke hatt reell innflytelse, kortene var lagt på forhånd
