Under Innovasjon Norges Mulighetskoferanse i Tønsberg, fortalte assisterende direktør i Hydro Insdustripark på Herøya, Per Wold, at skalafordelene ved anleggene er borte. – Industrianleggene i Grenland er for små til å være konkurransedyktige. De må produsere mer per time skal de være lønnsomme nok. For anlegget Yara har på Herøya, må produksjonen øke med 20 prosent, uten at bemanningen øker.
En utfordring for industrien i Grenland er at det ikke har vært investert i tilstrekkelig infrastruktur. Det betyr ikke veier og jernbane, men energi og forsyning av råstoffer. Wold mener det er tvingende nødvendig å få et gassrør til området, hvis ikke vil deler av industrien forsvinne. – Rammebetingelsene må være tilstede for å at industrien skal utvikle seg. Da holder det ikke med transport av gass på båt. Investorene ser det slik at gass i rør gir økt forsyningssikkerhet. Jeg frykter for Borealis fremtid, sier Wold.
Wold er redd for at områdets kompetansefortrinn kan forsvinne om ikke det handles snart. – Vi må bygge industriplattformen basert på å utnytte de klyngene vi har. Ny industri må produsere noe der sluttverdien av produktet er høy. Vi må ha stabil energiforsyning. Det er på tide å slutte å utrede. Vi må tro at et gassrør til Grenland er lønnsomt og arbeide ut i fra det.
Svein Helleborg understreker at det i Europa er en helt annen giv når det gjelder statlige investeringer i infrastruktur. Der subsidieres gassrør slik at industrien får helt andre muligheter til å konkurrere.
Spesialisering og nyskaping
Men til tross for bedriftsnedleggelser i Grenlandsområdet, finnes det også mange vellykkede omstillinger og nyskaping. I Skien hadde ABB en stor fabrikk for produksjon av elektrisk utstyr. Her ble deler av bedfriften nedlagt, mens det ble investert og bygget opp produksjon av mellomspenningsutstyr og ringsystemer. Denne bedriften har verdensansvar for å levere slikt utstyr for ABB og eksporterer til alle verdens hjører. I tillegg finnes det en fabrikk i Kina, som folk fra Skien har bygget opp for å dekke den enorme etterspørselen internt i landet.
I Porsgrunn finnes IT- bedriften Cardiac, som har bygget seg opp solid kompetanse innen industri og medisinsk teknikk. Bedriften har siden stiftelsesåret 1991 har stor suksess med sine Imatis-systemer. Dette er såkalt mellomvare som samler inn og presenterer data fra andre systemer på en forståelig måte. Både sykehussektoren og norsk offshoreindustri er flittige brukere av systemene. Også selskaper som Hewlett Packard og Cisco er blant partnerne som viderefører systemene internasjonalt. Cardiac er ingen typisk industribedrift, men representerer fremtidens høyteknologiske arbeidsplass hvor solid kompetanse innen ulike fagfelt og bransjer, bygges inn i salgbare produkter.
En undersøkelse som ble gjennomført nylig i Grenlandsdistriktet viser at det i dag arbeider flere i IT-bedrifter enn det tidligere var ansatt på Hydros gjødsel-fabrikker på Herøya. Mange av IT-arbeidplassene er knyttet til industriell bruk av IT, hvor bedriftene drar nytte av den industrielle klyngen som finnes i området.
Flere aktører
Også på Norges største industriområde skjer det omstillinger. På midten av 60-tallet arbeidet det nesten 6000 mennesker innenfor portene her, men dette er gadvis redusert som følge av effektivisering, nedleggelser og omstilling. I dag har rundt 2200 mennesker sitt daglige virke på Herøya. 30 bedrifter er i virksomhet her. Det gjelder viderføring av tidligere industri, men også nyetableringer og bedrifter som har flyttet til området fordi det er interasant å være en del av et større industrifellesskap. Da blir selv små bedrifter lagt merke til.
Siste skudd på stammen inn i industriparken, er Skagarak Kraft som planlegger å bygge et stort gasskraftverk på området. 60 mål er satt av til dette formålet. Flere av de nystartede bedriftene i parken er i ferd med å utvide virksomheten sin. Wood Polymer Technologies ASA (WPT), som produserer miljøvennlige trematrialer, skal tredoble produksjonen av bygningsmaterialer og utvider staben med 20 personer.
Wold trekker frem REC Scanwafer som et godt eksempel på utnytting eldre kompetanse og industriklyngen. Scanwafer ble etablert på Herøya i 2001 da magnesiumfabrikken ble avviklet. Bedriften produserer silisiumskiver til solcellepaneler. I disse dager ferdigstilles en ny produksjonslinje for å øke kapasiteten i bedriften. – Kompetansen er vridd fra magnesium til silisium, samtidig som bedriften drar nytte av den industrielle erfaringen som finnes i området, sier Wold.
Mot offshore
Arbeidsplasser vokser ikke på trær. Men en så god og produktiv grobunn som områdets industrielle historie, gir grunn for vekst i flere næringer. Den mekaniske industrien i området var innrettet mot industri og bygging av skip, med skipsverft i Porsgrunn, Brevik og Langesund. Men med fremveksten av skipsindustrien i Østen, møtte verftene veggen på slutten av 80 - tallet.
Samtidig vokste norsk offshorenæring sterkt. I stedet for utbygging av få store prosjekter, stod flere større og mellomstore felt for tur. Og da undervannsutbygginger ble kotyme på sokkelen, gav dette muligheten for små og halvstore mekaniske bedrifter å komme inn i markedet. Hallgeir Skogen ledet en bedrift som i alt vesentlig drev med stillasjearbeider, men hadde teft for forretninger og fikk etablert Grenland Offshore.
De gamle verftsarealene i Langesund lå åpne for ny virksomhet, og etter å ha fått flere store oppdrag fra FMC Kongsberg Subsea, var suksessen et faktum. Grenland Group som bedriften heter i dag, sysselsetter mer enn 1000 personer i nedre Telemark og Vestfold, og er en av landets ledende levrandørbedrifter.
Flere mindre blomstrer
I Brevik fantes en rekke personer med solid kompetanse inne skipsbygging og bygging av borerigger. De kjente offshoremarkedet godt. På restene etter Trosvik ble Brevik Yard startet opp, spesielt innrettet mot å bygge forsyningsskip og ankerhåndterere. Verftet innledet et samarbeid med Aker Yards Bratvåg, og fikk innpass i markedet og er i dag eid av Aker Yards.
Verftet har ikke mange egne ansatte, men bruker den kompetansen og kapasuteten som finnes i bedriftene i regionen. Aker Brevik eier også en mekanisk bedrift som er innrettet mot andre markeder, som Eidanger Mekaniske Verksted. Denne bedriften med rundt 40 asatte leverer både til offshoremarkedet og til industrien i Grenland. – Vi driver med stålbearbeiding og har speialisert oss på prosessutstyr, forteller daglig leder Børje Carlsson (hvor er han ansatt??). Han legger til at de merker litt til konkurranse fra lavkostland, men at de klarer å være konkurransedyktig. – Det skyldes mange dyktige medarbeidere som er flinke til å løse kompliserte oppgaver. Men utfordringen nå er å få tak i unge kvalifiserte medarbeidere. Selv om vi har lærlinger her, er tilgangen for lav i forhold til fremtidige behov for mekanisk industri, sier Carlsson.
Ønsker produksjon av biodrivstoff
Spenningen er stor når det gjelder viderutviklingen av Unions arealer på Klosterøya midt i Skien. I følge rådgiver Petter Ellefsen i Vekst i Grenland kommer Norske Skog til å fjerne alt av verdi på arelalene. Han regner med at Klosterøya blir næringsarealer i form av kontorbygg og småindustri.
I stedet arbeides det intenst med å få på plass et industrielt og forretningsmessing konsept for produksjon av biodrivstoff. Ellefsen undertstreker at det er få områder i landet som kan konkurrere med Grenland når det gjelder prosesskompetanse for å kunne utvikle en kjemisk prosess til omdanning av syntesegass til biodiesel, den såkalte Fisher Trops prosessen. – Her i Grenland ligger forholdene meget godt til rette. Vi kan få et robust konsept med flere som kan utnytte syntesegass i sin produksjon. Vi har havner og vi har råstoff, mennesker og kompetanse.
– Men vi mangler at staten bidrar til å få utviklet prosessen slik at ny industri med produksjon av biodrivstoffer kan etableres, sier Ellefsen, som komme med et ønske i tillegg:
– Jeg skulle ønske at både sentrale politikere og embetsmenn kommer ut for å besøke industrien i området. Da vil de oppdage at dette ikke er industri med folk i sidrompa kjeledress, men høy kvalifisert arbeidskraft med spesialkompetanse. Dette er ingen gammeldags industri som skal puttes i en skuff og avikles, men er høyst oppegående som fremtidige arbeidsplasser.
