Norske offshoreleverandører behøver kanskje ikke henge for mye med hodet, selv om beskjeden fra Gazprom ser krystallklart ut:
- Vi skal utvikle feltet alene, sier Alexej Miller, toppsjef i Gazprom.
Tidligere Statoil-sjef tar budskapet med ro.
Store industrimuligheter
– Dette er et scenario vi har sett komme. Gazproms beslutning overrasker ikke, sier Arve Johnsen.
Han beklager at norske oljeselskaper ikke får andeler i Shtokman, men understreker at det ikke rokker ved mulighetene for norsk industri for leveranser til en utbygging.
– Det er ikke usannsynlig at russerne gjør dette for å vinne tid. De har mange uløste oppgaver i Petchora og på Yamal, som de kan utnytte før de tenker på å bygge ut Shtokman. Slik sett rokker ikke dette ved de forslagene om samarbeid som ligger i rapporten Barents 2020. Vi må fortsatt arbeide for et nært samarbeid mellom Norge og Russland, sier oljenestoren.
Fortsatt muligheter
Den norske leverandørindustriens posisjon, både innenfor utrustning for oljeutvinning og marine tjenester, kan sørge for mange norske arbeidsplasser i nord når det blir tid for utbygging av Shtokman. Men det kan ta tid.
Ifølge Per Kjærnes, Hydros mann i Shtokman-prosjektet i Moskva, har russerne en helt annen oppfatning av tid enn hva vi er vant med fra vesten.
Kulturforskjell
– Hos oss går tiden, men hos russerene kommer den. Når tiden kommer for Shtokman er derfor fortsatt helt uviss, forteller han.
Assisterende direktør Arild Moe ved Fritjof Nansens Institutt mener ifølge Stavanger Aftenblad at Gazproms beslutning betyr at hele prosjektet er utsatt på ubestemt tid.
En særlig årsak er endringen i strategi, hvor en LNG-fabrikk er skrinlagt og at det i stedet satses på å legge et gassrør via Russland ut i Finskebukta og videre ned gjennom Østerjøen til Tyskland.
Teknisk komplisert
Det enorme Shtokman-feltet, som er tre ganger så stort som Troll-feltet på norsk sokkel, ligger vanskelig til.
.png){kind=logo}
Beliggenheten over 555 kilometer fra land i arktisk ute i Barentshavet, setter enorme tekniske og miljømessige krav til en utbygging.
Med vedtaket om å gjennomføre prosjektet uten utenlandske oljeselskaper, så slipper Gazprom et press på gjennomføre prosjektet i løpet av kort tid. Per i dag finnes ingen god teknisk utbyggngsløsning.
Forskjellig tilnærming
De norske oljeselskapene har brukt store ressurser på å markedsføre seg overfor Gazprom.
– Vi mener at vi har gitt et godt tilbud, sier informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad i Statoil.
I tillegg til aktiviteter overfor Gazprom har Statoil gjort sine hoser grønne i Murmansk hvor de blant annet har bidratt med sosiale tiltak for å vinne befolkningens gunst.
Hydro på sin side har inngått avtaler med seks russiske universiteter, i tillegg til at de deltar som teknisk støtte for Gazprom under boring av en avgrensingsbrønn på Shtokman.
Hydro er også medeier (40%) i Karyaga-feltet på land, og har allerede høstet erfaringer med russisk oljeindustri.
Nye muligheter
Et særdeles viktig signal fra Gazprom er at den planlagte LNG-fabrikken skrinlegges, og at det satses utelukkende på rørtransport til de europeiske konitinentet.
Dermed faller begrunnelsen for å ta med Chevron, Total og Statoil i prosjektet. Alle disse har erfaringer med å bygge LNG-fabrikker i arktiske strøk.
Men russerne har fortsatt behov for teknisk assistanse i forbindelse med gjennomføringen av et Shtokman-prosjekt. Hydro har overbevist gjennom Ormen Lange-utbyggingen.
Det har også underleverandørene, som Aker Kværner, FMC Kongsberg Subsea, Vetco Aibel, ABB og ikke minst Statoils rørleggingskompetanse med Langeled.
Aker Kværner har også erfaringer fra utbyggingen på Sakhalin for Shell, hvor Aker Kværner var et av de få selskapene som leverte på tid og på budsjett. Det gjorde også ABB i forbindelse med kontrakten for kommunikasjon under utbyggingen.
