Det er ropt varsko lenge: Mangelen på flyteknikere i Norge er såpass stor at det kan være en trussel mot Luftforsvarets operative evne i framtida.
Også Kongsberg Aviation Maintenance Services AS (Kams) har stort behov for flere.
De to organisasjonene konkurrerer om de samme folkene. Likevel går de nå sammen i et militært-sivilt samarbeid med et felles mål om å utdanne og ansette flere flyteknikere.
– Et slikt strategisk samarbeid gir oss større kraft til å løfte flyfaget nasjonalt og til å rekruttere flere folk til et sikkert og spennende yrke, sier generalmajor Tonje Skinnarland, sjef for Luftforsvaret, til Teknisk Ukeblad.
Trenger ekstra folk nå
Skinnarland påpeker at Luftforsvaret er midt oppe i den største moderniseringa og omstillinga noensinne, med en lang rekke nye plattformer som skal innføres parallelt og som også gir nye behov for understøttelse og vedlikeholdskapasitet:
Da snakker vi som kjent om kampflyene F-35A som erstatning for F-16, redningshelikoptrene AW101 som erstatning for Sea King, de maritime patruljeflyene P-8A Poseidon som erstatning for P-3C Orion og DA-20 Jet Falcon og NH90 som er en ny kapasitet i fregattrolle og som i kystvaktrolle erstatter Lynx som ble faset ut for seks år siden. I tillegg jobbes det med å anskaffe nye helikoptre for spesialoperasjoner og landoperasjoner som erstatning for Bell 412.
– Vi har i dag marginalt tilstrekkelig med teknikere for å understøtte dagens operasjonsmønster og beredskap. Dette handler om å sikre et framtidig behov. Vi har jevnt over behov for 40 nye lærlinger årlig, men de nærmeste årene trenger vi enda flere for å øke volumet, forteller Skinnarland.
Det er også et faktum at det er en aldersbølge på gang, der flere nærmer seg pensjonsalder.
Kompetanseflyt
Kongsberg Aviation Maintenance Services AS (Kams) eies av Kongsberg Defense & Aerospace og finske Patria etter at de sammen kjøpte statsforetaket AIM Norway for to år siden. Fram til 2011 var AIM kjent som Luftforsvarets hovedverksted Kjeller.
I fjor høst åpnet Kams et nytt vedlikeholdsdepot for F-35-motoren F135 på Rygge. På Bardufoss er selskapet strategisk vedlikeholdspartner for NH90-flåten.
Et poeng som partene trekker fram, er muligheten for å veksle mellom arbeidsgiverne siden de jobber på samme system på samme sted. Økt kompetanseflyt er noe av det de søker etter med det nye samarbeidet. Skinnarland eksemplifiserer:
– Du kan se for deg en ung tekniker som synes det er spennende med en militær kontekst og militære operasjoner starter hos oss, men kanskje kommer i en ny livsfase med større behov for ro kan skifte arbeidsgiver, men fortsatt jobbe på samme sted på samme system. Og omvendt.
Det er også en beredskapsdimensjon der Kams i tilfelle krise og krig vil bidra med ekstra teknikerkapasitet til Luftforsvaret.
Det finnes fire flyfagskoler i Norge, i Skedsmo, Sola, Bodø og Bardufoss. Som ledd i den nye promoteringskampanjen besøkte Skinnarland og Kams flyfagelever på Bardufoss vgs. onsdag morgen. Luftforsvarssjefen understreker at hun som andre har strenge reiserestriksjoner for tida, men at hun kombinerte dette med et planlagt avdelingsbesøk til Maritim helikopterving (MHV).
Kongsberggruppen har også satt opp en egen promoside for å lokke ungdommer til å søke flyfag.
Riksrevisjonen advarte
Riksrevisjonen gjennomførte i 2018-2019 en undersøkelse om infrastruktur og støttefunksjoner har tilstrekkelig kapasitet til å sikre et operativt kampflyvåpen i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.
Undersøkelsen ble gradert og unntatt offentlighet og behandlet bak lukkede dører i Stortinget 3. februar 2020.
Ifølge Klassekampen var mangel på flyteknikere noe av det som ble trukket fram i denne rapporten. Budskapet var ifølge avisa at Forsvaret ikke bare mangler flyteknikere, men også sliter med å rekruttere nye og holde på dem de har.
Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) har tidligere advart mot en kollaps dersom det ikke tas grep, og er fortsatt bekymret for situasjonen. Forbundsleder Torbjørn Bongo påpeker at Forsvaret har fått «gratishjelp» til å beholde og rekruttere teknikere som følge av den historiske krisa i sivil luftfart det siste året.
– For ett år siden vil jeg påstå at situasjonen var ganske akutt. I dag vil jeg si at lampa lyser et sted mellom oransje og rødt, ikke grønt. Luftforsvaret burde brukt denne muligheten til å finne langsiktige løsninger, men det arbeidet opplever jeg ikke at de har startet på, sier han.
Katastrofal Kjevik-nedlegging
Bongo mener mye av problemene nå kan spores tilbake til det han kaller den katastrofale avgjørelsen om å legge ned den tekniske befalsskolen på Kjevik. Han sier at en av fordelene da, var at elevene ble selektert etter militære krav før de ble plassert ved skolebenken. I dag er det en risiko for at en betydelig andel av kullene fra de sivile flyfagskolene ikke oppfyller disse kravene.
Han har noen betenkeligheter til det strategiske vedlikeholdssamarbeidet mellom Luftforsvaret og Kams. NOF avviser det ikke, men har stilt noen krav. De handler om at det skal være billigere enn om Forsvaret gjorde det selv, at det interne kompetansebehovet ivaretas, at det fungerer beredskapsmessig og at den folkerettslige dimensjonen ivaretas.
– I stedet for å bemanne opp og tildele Luftforsvaret flere årsverk på teknisk side, har man tenkt at det heller kan leies inn noen. Slik kom Kams-forløperen Patria inn på Bardufoss, og det var kanskje fornuftig på et tidspunkt for å løse situasjonen med vedlikeholdsbehovet til NH90 som kontinuerlig er blitt underestimert. Men at Kams også vil på innsida av gjerdene på flystasjonene våre for å drive løpende vedlikehold, liker vi ikke. Dessuten har dagens regjering frontet privatisering av ideologiske årsaker, uten å vise fram regnestykkene. Kongsberg er et børsnotert selskap som skal tjene penger, ikke drive veldedighet, påpeker Bongo.
