Trondheim: Nestoren arbeider med automatisk vareproduksjon ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk på NTNU.
Kunne blitt verdensmestere!
Automatisering besøker ham samme uken som forslaget til statsbudsjettet i 2013 blir presentert. Professoren er litt oppgitt over den manglende satsingen på forskning, innovasjon og teknologi.
- Vi kunne blitt verdensmestere på produksjonsteknologi i Norge. Bare se hva vi får til innen visse idrettsgrener, sier han.
- Det betinger en langt tyngre satsing på industrien, rett og slett en form for toppindustrisentre. Men det er altfor liten vilje blant politikere til å satse på kunnskap. Det virker som vi er fornøyd med olje, gass og mineraler, som bare ligger der. Men slike råvarer varer ikke evig!
Lei kunnskapsfattige synsere
Terje mener vi kunne laget et mye bedre industrisamfunn ved å satse på bærekraftig produksjon. Han slår fast at dersom den direkte lønnskostnaden for industriproduksjon kryper under ti prosent, kan den meget vel gjøres i såkalte høykostland, som Norge. Om bare alle visste, tenker vi.
- I det offentlige rom er det lett å få inntrykk av at konvensjonell industriproduksjon er for dyrt i Norge, sier professoren, og sukker oppgitt over at visse rikssynsere, med overfladisk kunnskap, stadig får slippe til i riksdekkende presse.
Ønsker bedre teknologiutdanning
Litt spissformulert kan vi si at konvensjonell industri ofte blir dømt nord og ned, spesielt fordi oljeindustrien er overlegent lønnsom. Det er bare drøyt ti år siden oljen gikk for ti dollar fatet (nå over 100), og uansett hvor flinke vi er på utvinningsgrad og nye felt, er verken olje, gass eller andre mineraler spesielt fornybare. At vi de siste årene har bygget opp en blomstrende og eksportrettet leverandørindustri for petroleumssektoren, viser at vi kan bli verdensmestere på teknologi, akkurat som Terje slår et slag for.
Men da må det altså satses mer, fra både næringslivet selv og myndighetene. Han peker på at både kvaliteten og kvantiteten på opplæringen burde bli bedre. Terje skulle gjerne sett at landets ledende universitet for teknologi (ja, han mener selvsagt NTNU) var langt høyere opp på den globale rangeringslisten. På topuniversities.com havner universitet på en 289. plass for 2012.
- Vi burde i hvert fall vært blant de 100 beste, synes professoren.
- Det er ingen grunn til at vi skal være dårligere enn for eksempel danske universiteter, som ligger langt over oss i rankingen.
- Dessuten kan vi utdanne flere teknologer enn det er behov for i Norge. Det ville føre til mer innovasjon, fordi det ville blitt flere gründere.
Det gamle ordtaket om at nød lærer naken kvinne å spinne går neppe av moten. Selv har senioren mange jern i ilden. Han spøker med at døgnet gjerne burde hatt 36 timer. Neste år blir det kanskje litt mer tid for den energiske professoren. Han fratrer sin fulle stilling ved NTNU, og fortsetter som professor emeritus på timebasis.
- Alt må være fjernstyrt!
Selv om Terje kjører lange arbeidsøkter og har tid til familie med barnebarn, står hobby høyt i kurs. Han har en rekke modellfly og –båter på samvittigheten. Professoren er veldig opptatt av at alt dette må være fjernstyrt. Det er neppe noen bombe. Og det er neppe noen som blir overrasket over at han også bygget sin egen fjernstyringssender og –mottager.
Fra 1988 har han også satset på større fly. Men de er uten motor. Det er seilfly som gjelder, slik at G-krefter, aero- og termodynamikk kan utfordres.
- Du blir trykket skikkelig ned i setet med 5 G, smiler Terje.
Professoren nærmer seg 1000 flyvninger, og jobber også som instruktør. At klubben fortsatt heter NTH Flyklubb, og ikke NTNU, var et prinsippvedtak, forteller han.
Når Terje ikke har utladning med G-krefter i luften, er det tubaspilling som gjelder.
- Tillerblæsen startet som et uhøytidelig orkester for 15 år siden, men har blitt ganske seriøst, forteller professoren.
