To ganger i løpet av høsten har rigger på norsk sokkel fått problemer med stabiliteten og begynt å krenge.
Først med riggen Feiloperasjon førte til krenging i Barentshavet 4. september, og 8. november måtte et mannskap på 374 personer forlate – Plattformen var full av feil på Njord-feltet utenfor Kristiansund.
Petroleumstilsynet (Ptil) har nå iverksatt granskinger av hendelsene som er en ubehagelig påminnelse om at kvalitetskontrollen ikke er god nok. En relativt høy oljepris og et ekstremt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel betyr stort behov for rigger.
Stadig flere innretninger bygges ved utenlandske verft fordi kostnadene er lavere. Flyttbare innretninger blir kontrollert av Ptil og Sjøfartsdirektoratet før de kommer ut på norsk sokkel. En såkalt samsvarsuttalelse (SUT) og samtykke er nødvendig for å drive petroleumsvirksomhet.
En sikkerhetskontroll av Floatel Superior på Gran Canaria resulterte i at Sjøfartsdirektoratet påpekte – Et betydelig antall regelverksavvik i forhold til stabilitet. Likevel ble SUT gitt noen uker seinere uten ny inspeksjon.
Professor Kritisk til oljeknøttenes kompetanse skrev i juni i år en utredning for Ekspertgruppen for bore- og brønnaktivitet (riggutvalget) hvor han påpekte de store utfordringene for utenlandske selskaper som for første gang bygger en rigg for bruk på norsk sokkel.
Dette knytter seg særlig til helt spesielle norske krav når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, men også Utenlandske verft trenger norsk kompetanse når det gjelder materialer.
Med Statoil som den ene dominerende aktøren på norsk sokkel vil de særnorske kravene bidra til svekket konkurranse. Konsekvensen er færre rigger, men svært høye dagrater.
Verre er det at samtlige aktører i riggnæringen påpeker at dagens regelverk og krav er lite forutsigbare. De kan variere over tid og fra person til person i Ptil. Og når kravene oppfattes som lite forutsigbare for nordmenn som har jobbet i bransjen i mange år, er utfordringene trolig enda større for leverandører i Asia som leverer til norsk sokkel for første gang.
Disse prosjektene sprekker med 40 milliarder og forsinkelser på felt som Yme, Goliat og Skarv henger sammen med at verft i Asia ikke klarer å oppfylle norske krav. Det verste eksemplet er Yme-plattformen. Den ligger som et ustabilt spøkelse uten arbeidere om bord i Nordsjøen og burde aldri fått lov til å installere seg på feltet før den var ferdigstilt.
Ptil viser til at det er reder og operatør som har ansvaret på sokkelen og at tilsynet bare kan drive med stikkontroller.
Vi mener at Ptil bør tilføres mer kapasitet og kompetanse som reflekterer aktivitetsnivået på norsk sokkel. Før liv og store verdier går tapt.
