Om vinteren blir asfalten ofte for stiv på grunn av kulde. Resultatet blir at den sprekker opp. Om sommeren kan asfalten bli så varm at den deformeres.
Dyrere, men bedre
Men ved å bruke bindemiddelet PMB (polymermodifiserte bindemidler), vil asfalten holde seg bedre både ved lave og høye temperaturer.
– Med PMB blir ikke asfalten så stiv om vinteren, og ikke så myk om sommeren, som med tradisjonelle bindemidler, sier avdelingsingeniør ved Veiteknisk laboratorium ved NTNU/SINTEF, Stein Hoseth til Teknisk Ukeblad.
Men asfalten på norske veier inneholder i liten grad PMB.
– Ja, og det kommer nok av at dette er dyrere enn de tradisjonelle bindemidlene. Men det er ingen tvil om at PMB er bedre enn andre bindemidler på all slags vis. Asfalten får lengre levetid, sier Hoseth.
Ikke nøye nok
Han hevder at det ikke utføres nok kontroller på hvilke bindemidler som bør brukes i asfalten.
– I mer eller mindre grad gjøres det nok ikke det. Men PMB brukes mye i land i Mellom-Europa. Der brukes det mest for å bevare asfaltkvaliteten i det varme klimaet. Imidlertid er det land som har mye kulde og store temperaturforskjeller som har mest bruk for dette, sier Hoseth.
Granulat
I noen deler av verden brukes også gummigranulat for å gjøre asfalten mer fleksibel.
– Her tilsettes 20 prosent av vekten granulerte bildekk. Fordelen er at veidekket blir mye mer elastisk som i praksis gir mindre sporslitasje og færre sprekker ved lave temperaturer, sier Carl Christian Thodesen, forsker ved SINTEF.
I Sverige
Tilsetting av granulerte gummidekk i asfalt er en oppfinnelse som ble funnet opp i Arizona i USA for om lag 30 år siden.
– Årsaken var at myndighetene ville bli kvitt gamle bildekk som er et miljøproblem. Nå er det i USA at granulerte gummidekk brukes mest, men blant annet i Sverige har de benyttet dette i tre-fire år. Det er ingen tvil om at veivedlikeholdet blir mindre ved å bruke gummigranulat, sier Thodesen.
Dyrt utstyr
En relativt dyr infrastruktur må på plass for å kunne bruke granulatet.
– For å kunne lage granulat av gummidekk må det investeres i utstyr som koster 400 000–500 000 dollar. Og man må ha tilstrekkelig kompetanse for å fremstille granulatet, sier Thodesen.
Professor i veibygging ved NTNU, Inge Hoff, etterlyser mer samarbeid med veimyndighetene.
– Ja, jeg er forundret over hvor lite norske veimyndigheter bruker kompetansen og laboratorieutstyret vårt.
