Som en av få i Norge har en oppdretter i Hardanger begynt å fôre laksen som svømmer rundt i merdene med omega-3 fettsyrer produsert av alger.
Dette skal både gi laksen bedre kvalitet og bidra til at produksjonen blir mer bærekraftig. I tillegg til at det kan være med på å redusere fangst av villfisk, som ellers er hovedbestanddelen i fiskefôr.
Det er Lingalaks som satser på oppdrettsfôr med algeolje produsert i den amerikanske jordbruksstaten Nebraska.
– Målet vårt er å bli en såkalt nettoprodusent, at vi klarer å produsere ett kilo laks uten å måtte bruke mer enn ett kilo villfisk, sier Kristian Botnen, daglig leder i Lingalaks.
– For oss er bærekraftig produksjon helt sentralt og noe vi tidlig gjorde til et strategisk valg.
Essensielle fettsyrer
Oljer rik på omega-3 fettsyrer er helt vesentlig for fiskens helse. Frem til nylig var fiskeolje og fiskemel fra villfisk den eneste kilden til disse essensielle fettsyrene. Oppdrettsfisken spiser mer villfisk enn det gir i slaktet vekt. For Lingalaks ligger utbyttet på en faktor rundt 0,85 til 0,90, hvilket er veldig bra.
De fleste, både i og utenfor næringen, er enige om at oppdrettsnæringen ikke kan vokse på fôr basert på villfisk. Resultatet er overfiske av de naturlige ressursene. Det er her alternative oljer kommer inn.
Det som er spesielt med fôret som Lingalaks benytter seg av, er at oljen delvis er produsert av havalger – eller marine mikroalger – som er blitt dyrket frem i et anlegg i Blair i Nebraska. Algeoljen reduserer belastningen på villfisken. Ett tonn algeolje tilsvarer fiskeolje fra 60 tonn villfisk.
– Vi bestemte oss for å teste ut fôret med algeolje på 50.000 fisk i fjor vår. Vi fikk gode resultater på både fett og farge, men ingenting på vekst, verken positivt eller negativt, noe som var som forventet, forteller Botnen som legger til at det som er viktig, er at fisken holder høy kvalitet.
Scatec-sjef: Europa vil få billig kraft fra Nord-Afrika
Bærekraft
Etter de gode testresultatene gikk Lingalaks videre med algeoljen i to av sine ti anlegg i Hardanger, og i dag er rundt 50 prosent av lakseproduksjonen fôret med algeolje. Bare én prosent av fiskeoljen blir erstatter med algeolje, men på grunn av høyere konsentrasjon av omega-3 fettsyrer i algeoljen, ligger det faktiske innholdet på rundt 30 prosent i følge Botnen.
Algeoljen gis til laksen når den er 2–2,5 kilo og frem til slakting. Det er i denne fasen, når laksen vokser mest, at det er mest å hente. Men Lingalaks vurderer å begynne med algeolje tidligere.
Algeoljen produseres ved at havalger konverterer sukker fra mais til omega-3-fettsyrer gjennom en gjæringsprosess. Resultatet er en høykonsentrert algeolje med EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre), som begge er langkjedede, flerumettede fettsyrer som fisken trenger.
– Vi kommer til å fortsette med algeolje. Den koster mer enn fiskeolje, men jeg tror den etter hvert blir billigere når produsenten åpner et nytt fôrproduksjonsanlegg i Nebraska, sier Botnen.
Økt bevissthet
For Lingalaks ligger bærekraftig produksjon som et fundament i alt selskapet gjør. I oppdrettsanleggene deres har det for eksempel ikke vært brukt kjemisk avlusing på fire år. Det brukes heller ikke kopperimpregnering av nøtene. I disse dager er det landstrømstilkobling det går i. Lingalaks skal ha bort alle dieselaggregatene på anleggene.
– Vi har bestilt en rapport om bærekraft som vil vise hvordan fotavtrykket vårt er, forteller Botnen.
– Fôr er i så måte det viktigste elementet. Det står for 70-80 prosent av fotavtrykket vårt på klimaet. Ved å velge algeoljer forbedrer vi resultatet.
Når Lingalaks erstatter fiskeolje med algeolje, gjøres det også for å skille seg ut i markedet. Kristian Botnen håper at laks produsert på algeolje skal bli et produkt forbrukerne ønsker å betale mer for. Den første levering av laks fôret på algeolje ble levert til Frankrike og godt mottatt.
– I Europa er folk blitt mer opptatt av bærekraft og miljøavtrykk. Det gjelder særlig for de yngre. I det hele tatt stilles det stadig flere krav, og på sikt skal vi ikke se bort fra at blir krav om algeolje.
Blåskjell kan bli mat for laksen
Innkjøringsfase
Botnen peker på at matvaresikkerhetsmessig har algeolje en stor fordel. Fisk hentet fra havet kan være forurenset med for eksempel tungmetaller. Det blir eliminert med algeolje som produseres på land.
Lingalaks setter ut rundt 2,7 millioner smolt i året og produserer 11–12 tonn laks i året. I fjor tilsvaret det laks for 600 millioner kroner. I løpet av et år bruker Lingalaks 15–16.000 tonn fiskefôr.
Det er den nederlandske fôrprodusenten Veramaris som står bak algeoljen, og i Norge markedsføres og selges fôret av Skretting
Marketingdirektør Mads Martinsen i Skretting forteller at selv om fôr med algeolje er kommersielt tilgjengelig, er det fortsatt på et stadium der det ikke går de store mengdene. Men han er overbevist om at alternativ til fiskeolje og fiskemel vil tvinge seg frem.
– Vi begynner å nærme oss et punkt der vi har begrenset tilgang på naturlige fiskeråvarer.
Nye alternativer
Martinsen forteller at Skretting i mange år har forsket på alternative kilder. Ved siden av algeolje har fôrprodusenten introdusert både insektsmel og dyreplankton i fiskefôret. Det vurderes også å benytte avskjær fra kyllingindustrien.
Han bekrefter at fôr med algeolje er dyrere enn tradisjonelt fiskefôr, først og fremst fordi produksjonen er så liten. Etter som produksjonen øker, vil prisen falle.
Det kan synes som et paradoks at algeolje som må fraktes fra USA, er mer bærekraftig enn lokalt produsert fiskeolje. Til det sier Martinsen at mye av fiskeoljen faktisk kommer fra Sør-Amerika. Algeoljen er dessuten mer konsentrert enn fiskeolje. Én liter algeolje tilsvarer tre liter fiskeolje. Det gir besparelse på frakt.
– Produksjon av algeolje er avhengig av sukker. Det er derfor produksjonen er lagt til Nebraska. Der er det god tilgang til sukker, forteller Martinsen.
Han opplever at det har vært et lite skift i holdningen til algeolje og tror at det er mulig at fôr med algeolje vil ta av. – Men for all del, fiskeolje er fortsatt en god råvare, men den må høstes på en bærekraftig måte.
Kraft fra land: Skulle være klart i 2026 – så begynte det å brenne hos leverandøren
