Ved å føre svensk vann til Norge, vil lulesamer på begge sider av grensen bygge Lappland kraftverk.
Det vil få en installert effekt på 611 megawatt og en årlig produksjon på hele 2100 gigawattimer – tre ganger så mye som Altakraftverket (655 gigawattimer).
Pengemangel og byråkratisk motgang har tidligere bremset prosjektet. Men like før jul leverte aktører fra Tysfjord i Nordland og Jokkmokk i Sverige melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Meldingen er en milepæl, etter ti års planlegging. Det har vært veldig arbeidskrevende, sier Simon Andersen til Teknisk Ukeblad.
- Den 50 meter høye prestisjedammen ble vanskeligere å bygge enn planlagt: Krever 186 millioner ekstra
Utvikling av eget næringsliv
Andersen er daglig leder i Musken Senter AS, stuom skal eie en tredel av kraftverket. Laponia center AB på svensk side av grensen skal eie resten.
Inntektene fra kraftverket skal ifølge Andersen ikke gå til store direkte utbytter til aksjonærene. Isteden skal de brukes til felles tiltak for å utvikle kulturen og næringslivet i de lulesamiske områdene.
– Det vil gi grunnlag for at den samiske befolkningen for første gang kan være med i utviklingen av sitt eget næringsliv, både i reindriften og nye næringer, sier Andersen til Teknisk Ukeblad.
Lav pris
Kraftverket skal ligge i Sulitjelma i Fauske kommune. Ifølge meldingen blir det et av Norges 4-5 største.
Byggekostnaden beregnes til om lag 5,3 milliarder kroner, noe som gir en utbyggingspris på cirka 2,53 kroner per kilowattime. Det er langt lavere enn utbyggingskostnaden for de fleste andre vannkraftprosjekter.
Kraftverket skal utnytte vannressursene fra flere vassdrag på begge sider av grensen, fra Messingmalmvatnan ved Blåmannsisen i nord til Pieskejávrre i sør. Alle disse drenerer østover mot Bottenviken gjennom Luleälven og Piteälven.
For å overføre vannet til Norge, skal det bygges en rekke lange tunneler, den lengste blir hele 29 kilometer lang. Tunnelene får et tverrsnitt på opptil 40 kvadratmeter. Til slutt skal vannet renne ut i Saltdalfjorden i Saltdal kommune i Nordland.
Planene omfatter til sammen seks reguleringsmagasiner, med et antatt reguleringsvolum på nærmere 470 millioner kubikkmeter.
Kraften må overføres i en ny 420 kV-forbindelse, enten til Salten transformatorstasjon eller til trafoen ved Arjeplog i Sverige.
- Mener de har knekt koden for å bore ekstremt langt: En «tunnelboremaskin» for oljebrønner
To fjellhaller
Kraftverket skal bestå av to separate enheter i fjellhaller med to peltonturbiner hver, som til sammen altså gir en effekt på 611 MW.
Det er beregnet at et samlet uttak av cirka 3,7 millioner kubikkmeter tunnelmasse.
I søknaden legges det vekt på at kraftverket vil bidra til reduserte klimagassutslipp ved å øke produksjonen av fornybar kraft. Naturvernere og representanter fra svenske myndigheter har imidlertid tidligere uttalt seg kritisk til planene.
Det er Multiconsult som har utarbeidet meldingen.
- I oktober kom nyheten om at atomreaktoren måtte stenge: Så strømmet oppdragene inn
– Fremmer samisk utvikling
For å bygge ut de svenske nasjonalelvene, er det ifølge svensk lov en forutsetning at reguleringen av de svenske vassdragene gjøres som ledd i utvikling av det lokale næringslivet.
Det mener utbyggerne er tilfelle her, siden den lokale samiske befolkningen står bak prosjektet.
Prosjektområdet ligger i Fauske, Sørfold og Saltdal kommuner i Nordland fylke og i Jokkmokk og Arjeplog kommuner i Norrbotens län i Sverige.
Den norske Vannfallskonsesjonsloven slår fast at norske vannkraftressurser skal eies av staten, fylkeskommuner eller kommuner. Men ifølge meldingen kommer ikke dette prosjektet under den bestemmelsen, siden «det her gjelder svenske vannkraftressurser som svenske samer har råderett over ‐ gjennom svensk nasjonal og internasjonal lovgivning ‐ for utvikling av sitt lokale nærings‐ og samfunnsliv».
- Ikke nok kapasitet i strømnettet: Her får vindmøllene penger for å skru seg av
Kan få elsertifikater
Behandlingen av prosjektet hos norske og svenske energimyndigheter forventes å ta om lag tre år, mens byggetiden for kraftverkene beregnes til å tre til fire år.
Prosjektet blir dermed ferdig etter at fristen for å få elsertifikater i Norge løper ut ved utgangen av 2021. Men det svenske elsertifikatmarkedet fortsetter etter den tid.
– Siden vannkraftressursen er svensk, vil Lappland kraftverk søke om elsertifikater i Sverige, sier Andersen.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, har de lulesamiske interessene tidligere slitt med å få reist kapital til prosjektutvikling av Lappland kraftverk. Årsaken har ifølge Andersen vært at den stedlige befolkningen, som er samer, selv måtte stå som varige eiere av kraftverket for å få godkjennelse i Sverige til prosjektet.
De søkte for noen år siden derfor om offentlig støtte til prosjekteringen fra norske myndigheter, men søknaden ble avslått. Siden forsøkte de å få godkjent en leiemodell, for å få redusert grunnrenteskatten. Deler av overskuddet skulle gå til prosjektutvikling av Lappland kraftverk. Dette forslaget ble avvist.
Kan få enorm gevinst
Modellen Musken Senter og Laponia Center nå har gått for, er å opprette et eget konsulentselskap, Musken Senter Energi, som skal ha ansvaret for prosjektutvikling og arbeidet med søknad fram til konsesjonen.
Til nå har de fått reist nok penger til å få laget meldingen som nå er levert, og enda litt til, ifølge Andersen. Det prosjektarbeidet som til nå er utført og meldingen har ifølge Andersen til sammen kostet nærmere en million kroner.
Det videre arbeidet fram mot søknad og endelig konsesjon anslås i notatet å koste mellom 6,8 og 23 millioner kroner, avhengig av hvilke utfordringer som oppstår og hvordan arbeidet organiseres.
Her er lulesamene avhengig av risikovillig kapital, altså noen som vil investere i aksjer i Musken Senter Energi. For usikkerheten om kraftverket blir bygget, er stor. Men om det faktisk blir bygget, vil gevinsten være enorm. Da vil nemlig de som har spyttet inn penger i Musken Senter Energi dele et vederlag på til sammen 30 millioner kroner hvert år fram til kraftverket kommer i drift, for deretter å få 38 millioner kroner per i år i 60 år.
Andersen understreker at Musken Senter Energi ikke skal være eier av Lappland kraftverk. Derfor trenger de som skyter inn risikokapitalen i Musken Senter Energi ifølge Andersen heller ikke være samer eller bo i området. Det er ifølge Andersen kun eierne av selve kraftverket som ifølge det svenske lovverket må være det aktuelle ressursområdets stedlige befolkning, i dette tilfellet da altså samer.
- Skandale-feltet etterlater seg en potensiell stinkbombe: Må fjerne mellom 200 og 400 tonn bløtdyr
Stor risiko
Men investeringen er altså risikofull. Den største utsikkerheten knyttet til prosjektet er ifølge notatet om det i det hele tatt vil bli reist tilstrekkelig kapital til å fremme den gjenstående prosjektutviklingen.
Den andre store usikkerheten er om svenske myndigheter vil gi samtykke til å regulere nasjonalelvene. Det er også «knyttet en viss usikkerhet» til om norske myndigheter gir konsesjon til kraftverket. Videre er det også en viss usikkerhet til om eierne klarer å skaffe seg 100 prosent lånefinansiering til byggingen.
Seksjonssjef Carsten Jensen i NVE forteller at direktoratet har mottatt meldingen og at de skal begynne å se på den for å sikre at den oppfyller de formelle kravene til en melding.
Siden det er snakk om et grenseoverskridende prosjekt, må dokumentene etter hvert også sendes til svenske myndigheter, som må gi aksept for at saken kan tas til behandling.
Siden direktoratet ikke har fått sett skikkelig på meldingen ennå, kan ikke Jensen si om det er aktuelt bygging av et så stort vannkraftverk i Norge uten offentlige eiere.
– Vi må se på om det i sin helhet er svenske fall, eller om det også inngår norske fall her. Vi må gå gjennom meldingen først, men dette er ett av punktene som helt klart må avklares, sier Jensen.
