– noe mer i offentlig virksomhet og noe kortere i næringslivet. Svært mange av maskinene er fullt brukbare, hevder daglig leder i Alternativ Data, Paal S. Raaholt, som har gjort forretning av dette. I år selger bedriftens hans ca. 4000 brukte PC-er til norske skoler. De kunne levert det dobbelte, men innleveringene av gamle PC-er har sviktet.
Totalt selger Alternativ Data 10.000 PC-er i år. Ved siden av å selge til norske skoler, leverer de også til Øst-Europa og Afrika. Av maskinene selskapet får inn, må drøyt halvparten kasseres, enten fordi de er for gamle og har for lav ytelse til å videreselges, eller fordi de er ødelagte.
I følge Raaholt er vekstfasen i bedriftenes PC-bruk nå over. De nyinnkjøpte skal hovedsakelig erstatte eldre maskiner som fases ut. Tidligere gikk mange utrangerte maskiner hjem til ansatte. Raaholt tror at det markedet nå er mettet, og spørsmålet er da – hvor blir det av de flere hundre tusen utrangerte PC-ene?
Mindre utskifting
I teorien burde det være kø av telefoner fra bedrifter som vil bli kvitt brukt datautstyr. Alternativ Data henter utstyret, uten kostnader for bedriften. Da Nasjonalt Læremiddelsenter – nå Læringssenteret – lyste ut kontrakten, garanterte Alternativ Data å kunne levere 6000 PC-er.
– Når det er kommet inn færre PC-er enn forventet, kan det skyldes at utskiftingstakten i år er noe lavere. Næringslivet har i stor grad skiftet datautstyr i forbindelse med årtusenskiftet. Det er også sannsynlig at kommunene gir sitt utfasede utstyr direkte til skolene og ikke går veien om Alternativ Data, antyder avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen i Læremiddelsenteret.
Kontrakten Alternativ Data fikk i fjor høst hadde en varighet på ett år, og den er nylig forlenget for ytterligere ett år uten ny anbudsrunde. – Responsen har vært så dårlig at vi så ingen grunn til å lyse ut kontrakten på nytt, sier førstekonsulent Torbjørn Moe i Læringssenteret.
Trygg sletting
En årsak til sviktende interesse fra donorer kan være frykt for at sensitiv informasjon som ligger lagret på harddisken, skal komme i hendene på uvedkommende. Mange bedriftsledere får nok frysninger på ryggen ved tanken på at utviklingsplaner og budsjetter for fremtiden skal offentliggjøres via en kvisete femtenåring med sterk datainteresse.
Raaholt forsikrer at det ikke skjer: – Alle harddiskene er garantert slettet, virkelig slettet, før de sendes ut fra vårt anlegg, sier han. På sitt anlegg på Bryn i Oslo blir alle maskinene vasket og kontrollert før de utsettes for sletteprogrammet til Kongsberg-bedriften Ibas. Harddiskene overskrives syv ganger, og det skal ikke være mulig å finne igjen selv de minste fragmenter av de opprinnelige filene. – Vårt sletteverktøy er godkjent selv av forsvaret, bedyrer markedssjef Tormod Nymoen hos Ibas. Også Nymoen tror at frykten for at sensitive data kan komme på urettmessige hender, ligger bak næringslivets manglende leveranser av utstyr.
Mye brukbart
Raaholt tror ikke problemet ligger i for gammelt og i praksis helt ubrukelige maskiner. – Utstyret vi får inn har Pentium-prosessorer fra 90 til 133 MHz, 16-64 Mb RAM og fra 500 Mb til 2 Gigabyte harddisk. Som oftest følger det med en 15” SVGA-skjerm.
Deler hentes fra de maskinene som er skadet. Ut over systemprogramvaren som installeres på nytt, er ingenting nytt. Delene kommer fra de maskinene som på et eller annet vis er ødelagt. Alternativ data selger maskinene til skolene for 1199 kroner inklusive moms.
Rundt 100 institusjoner står på Alternativ Datas leverandørliste. Politiet topper listen over donorer. Rikstrygdeverket og skatteetaten er der, sammen med Storebrand og Gjensidige.
– Vi tar imot alt, men forsøker å sørge for at skolene mottar så enhetlig utstyr som mulig, sier Raaholt, som etterlyser flere donorer.