Geografisk informasjonssystem (GIS) brukes når elver og vassdrag skal restaureres.
Statkraft Grøner har utviklet en rimelig og effektiv metode for planlegging, utadvendt informasjon og gjennomføring av restaureringsarbeid i vassdrag.
Metoden er brukt i Austrepollelva og Sima i Hardanger og i Gluggvasselv i Nordland.
Lovende
- Det er ennå for tidlig å si at dette gir best resultater, men det ser lovende ut, og vi har store forhåpninger, sier seniorrådgiver Ivar Sægrov hos NVE Region Vest til Teknisk Ukeblad.
Ved å visualisere prosjektet gjennom digitale kartdata, GIS-verktøy og bilder kan byggherrer og entreprenører raskt gjenskape gode gyte- og oppvekstforhold for fisken.
- Tidligere brukte saksbehandlerne ofte mange dager på å sette seg inn i omfangsrike prosjektplaner før arbeidet kunne utføres. I våre prosjekter reduseres denne tiden til noen timer. Likevel øker nøyaktigheten i utførelsen, sier biologen Halvard Kaasa hos Statkraft Grøner. Han har vært en av de ansvarlige i arbeidet med å utvikle metoden.
Nøyaktigheten er viktig. Byggemateriale og byggemetode er avgjørende for å skaffe stabile økologiske forhold. Fisken er noen ganger svært vàr på hvor høye tersklene er, hvor dype kulpene er og hvor stri strømmen er i viktige deler av elva. Hvis miljøforholdene ikke er tilpasset fisken, blir ofte resultatet lite fisk.
Pålegg fra NVE
Statkraft SF bestemte seg for å bruke dette nye planverktøyet da de i samråd med NVE tok initiativ til å forbedre miljøforholdene i Sima og Austrepollelva for å øke fiskeproduksjonen. Statkraft har satt ut fisk siden reguleringen av vassdragene startet, men var ikke fornøyd med resultatet.
- Fisken trives best når den får klare seg selv, sier Kaasa. Han har funnet utformingen på terskler og elveleie som gjør at fisken skal trives maksimalt. Biologen peker på at ny kunnskap om fiskens trivselsfaktorer gjør at man nå utformer elveløpene annerledes enn tidligere.
- Vi bygger biotoper for ulike aldersgrupper av fisk, og vi legger til rette for økt fiskeproduksjon gjennom å forstå minimumsfaktorene og forbedre dem.
Lokal kunnskap
- Det har vært viktig å overføre kompetanse til lokale entreprenører, sier prosjektleder Finn Arve Berget hos utbyggeren Statkraft SF. Anleggsentreprenøren Spilde i Voss sto for gjennomføringen både av Sima-prosjektet våren 2002 og Austrepollelva i fjor høst.
- Dette ble spesielt, men svært interessant for oss, sier prosjektleder Olav Lægreid hos Spilde.
- Det er ikke vanlig at byggeledelse og konsulenter detaljstyrer prosjektene fra elveleiet. Det tette samarbeidet har ført til at vi nå har inngående kjennskap til hvordan elva utformes optimalt for fisken. Det er kunnskap som vi vil ta med oss i senere prosjekter.
Kommunal tilfredshet
Sima renner gjennom Eidfjord, mens Austrepollelva renner gjennom Kvinnherad. Miljøvernleder Gunnar Elnan i Eidfjord kommune er glad for at GIS-presentasjonen var så enkel å sette seg inn i.
- Ved hjelp av plankartene kunne vi konstatere at resultatene ville bli tilfredsstillende, også med hensyn til opparbeidelsen av friluftsarealene. Vi håper tiltakene i elva er en bedre måte å forvalte fiskeressursene på enn å sette ut ny fisk fra et klekkeri hvert år.
Forsprang
Statkraft Grøner håper den nye GIS-baserte metoden vil skaffe dem flere oppdrag både her hjemme og i utlandet. Selskapet har satset på å utvikle en metode som er rask å bruke, langt billigere enn tidligere anvendte metoder, lett å kommunisere og miljøfaglig best i klassen.
- Vi arbeider nå med å videreutvikle konseptet med tredimensjonale, digitale modeller. Dette krever kraftige datamaskiner og visualiseringsprogramvare, sier avdelingsleder Kjetil Sandsbråten hos Statkraft Grøner.
- Bruk av flybilder/skråfoto drapert over digitale terrengmodeller sammen med annen GIS-informasjon er et sterkt visuelt virkemiddel for å synliggjøre de endringer vi ønsker i vassdraget i tre dimensjoner. Sammen med bildemanipuleringer av mulige lokale tiltak gjør dette avstanden liten mellom plan og virkelighet. Resultatet blir sterkt visuelt og geografisk helt korrekt.
