Under sin årstale advarte sentralbanksjef politikere og samfunnstopper mot realfagskrisen i Norge.
En rapport fra Norsk Matematikkråd viser at rundt 80 prosent av nye studenter klarte å løse oppgaver innen prosentregning og tallregning i 1984. I 2003 klarte bare rundt 40 prosent de samme oppgavene.
– Evnen til vekst og omstilling henger nøye sammen med kunnskap, sa Gjedrem i talen. Han er bekymret over utviklingen som Norsk Matematikkråd påpeker.
Økonomisk risiko
– Også de faglig mest dyktige studentene skårer mye lavere enn før, påpeker Gjedrem og slår fast:
– Norge tar en økonomisk risiko når vi lar kompetansenivået forvitre slik.
I 2002 iverksatte Bondevik-regjeringen planen «Realfag, naturligvis», som innebar en styrket satsing på realfag.
Teknisk Ukeblad skrev for kort tid siden at langt færre studenter velger realfag, og at regjeringens plan derfor ikke ser ut til å ha hatt effekt på dette punktet.
Nedgangen fra 2004 til 2005 er dramatisk, samtidig som jobbmarkedet skriker etter denne typen kompetanse.
Budsjettlekkasje
I hele Vesten er det færre som velger realfag og ingeniørfag, men utviklingen er spesielt bekymringsfull i Norge. Forskere ser realfagskrisen i sammenheng med velstandsnivået. Når velstanden går opp, går søkingen til «tunge fag» ned.
Nå lover kunnskapsminister Øystein Djupedal ytterligere satsing på realfagene. Under en matematikkutstilling på Teknisk Museum forrige uke uttalte han at realfagene skal prioriteres i budsjettet.
– Realfagene er viktig. Derfor må vi klare å motivere barn til å velge disse. Dagens lille budsjettlekkasje er at realfagene skal prioriteres ytterligere i budsjettet, hevdet kunnskapsministeren da han åpnet utstillingen ifølge Teknas nettsider.