STOCKHOLM: Mens det er full stans for regjeringens månelanding på Mongstad, mener det norske selskapet Sargas at de sitter på løsningen.
Siden november i fjor har teknologiselskapet Sargas testet et pilotsystem for CO2-rensing av eksosen i kullkraftverket Värtaverket i Stockholm.
Det var en særdeles optimistisk og selvsikker direktør som presenterte resultatet av vinterens pilotprosjekt.
Over 95 prosent
I gjennomsnitt har Sargas oppnådd en CO2-fangst på over 95 prosent i pilotanlegget. Selskapet er klar til å tilby sin teknologi, proklamerte Leif Dons i Sargas.
– Mens de andre tilbyderne snakker om å ha teknologi klar om to-tre år, er vi klare nå.
Ifølge Dons har Sargas, i samarbeid med det finske energiselskapet Fortum, nå overvunnet de teknologiske utfordringene knyttet til CO2-fangst i kullkraftverk.
– Vi opplever nå en stor etterspørsel av denne typen løsninger fra hele verden, uttalte administrerende direktør i Sargas, Henrik Fleischer.
Transport og deponering
Utfordringen er hva som skal gjøres med CO2-en.
- Spørsmål om transport og deponering av CO2, samt hvilke kommersielle rammevilkår vi får, vil avgjøre om dette vil lønne seg eller ikke, sa Dons.
Han ser ikke på transport og deponering som teknologisk vanskelig.
Heller ikke oppskalering av pilotprosjektet i Värtaverket ser Dons på som noe problem. Teknologien har Sargas tatt patent på.
Kraftig CO2-reduksjon
Cicero-forsker Asbjørn Torvanger har utredet effekten CO2-rensing vil ha for den globale oppvarmingen.
I framtidsscenariotet Torvanger presenterte, vil full implementering av karbonfangst og –lagring bidra til 22-25 prosent reduksjon av globale utslipp innen år 2100.
Gjennomsnittstemperaturen vil være en halv grad mindre i år 2100, ifølge dette scenariet, som legger til grunn en rensingsgrad på 95 prosent.
Øker mer
Dette scenariet er basert på en årlig vekst i CO2-utslipp på 1,2 prosent, mens vekstraten for kullbasert kraftproduksjon er 1,6 prosent.
Torvanger understrekte at modellen baserte seg på kvalifisert gjetting hva gjelder mange av variablene.
Karbonfangst som eksport
– I for eksempel Kina bygges det kullkraftverk uten rensing hver uke. Et bilateralt samarbeid med Kina, med en teknologiutveksling og, vil være mer effektivt enn å bruke x antall milliarder på regnskog, mente Leif Dons.
Les også: Spleiser på milliard til regnskog i Kongo
Veien videre
Sargas skal sende inn en notifikasjonssøknad, som vil være første steg på vei mot en konsensjonssøknad. Hva Olje- og energidepartementet svarer, vil være avgjørende for Sargas sin framtid.
Sargas forutsetter at norske myndigheter tar ansvar for transport og deponering, og gir slike kullkraftverk konkurransedyktige rammevilkår.
Hvis Sargas får tildelt kvoter for CO2-gassen som fanges inn, kan prosjektet bli kommersielt bærekraftig, mente Dons.
– Et kraftverk vil aldri kunne dekke kostnadene for transport og deponering, sa Dons.
